Patrick (vise)

«Patrick» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1957, og han mener den er fra første verdenskrig.

Teksten

1.Patrick var fra Irlands grønne ø,
ut i krigen dro han fra sin festermø,
for mot tyskerne å kjempe deres overmot å dempe,
det var Patricks store mål, men ei å dø.

2.Han var med i mange store slag,
minst en tysker drepte han for hver en dag.
Selv om både lus og loppe bet holdt han humøret oppe,
ja selv midt i Tyskebertas ville brak.

3.Så en dag han kjempet mot en tysk ulan,
man må si han var en tapper mann.
Min sin lange skarpe sadel hugg han snart av Patricks snabel
Patrick stakkar var uheldig denne gang.

4.I det samme hugg den ene store tå,
så den skilt fra kroppen der på bakken lå.
Men herr Patrick var ei skvetten hugg ham ned med bajonetten
det var siste gang ulanen dagen så.

5.Stumpene fikk Patrick samlet opp,
og til ambulansen bar det i galopp.
Doktor sy fast disse stumper før de seg i sammen krumper
for de hører nemlig sammen med min kropp.

6.Doktoren han hadde svare hast
og medh urtighet han sydde bitan fast.
Patricks store greske nese kom igjen på plass i fjeset
storetåen ble gjort fast med noen kast.

7.Såret grodde, ut igjen i felt
dro vår Patrick for han var en tapper helt.
For mot tyskerne å kjempe deres overmot å dempe
og på dagsrapporten var han oftest meldt.

8.Så en dag han møtte doktoren igjen
denne spurte: Hvordan går det kjære venn.
Hvordan gikk det med din nese kom den rett på plass i fjeset
storetåen, hvordan går det så med den.

9.Patrick svarte: Takk det får gå an
men med saksen må jeg klippe dagen lang,
for den neglen på min nese skjemmer bort hele fjeset
så jeg ikke lenger er en vakker mann.

10.Men det verste er hver gang jeg snyter meg
da må jeg av med støvlen i en fei.
Og jeg må meg riktig grue tenk en gang om jeg får snue
da må jeg vandre uten støvel på min vei.

Kilder

• De gamle visene 3 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1974