Paternostertre

Paternostertre
	Nomenklatur
	Melia azedarach; L.
	Populærnavn
	paternostertre, ; persisk syrin
	Hører til
	Melia, ; mahognifamilien, ; Sapindales
	Økologi
Habitat:	skog, veg- og åkerkanter
Utbredelse:	Asia, Australasia

Paternostertre (Melia azedarach) er et løvfellende tre i mahognifamilien.

Det blir opptil 10 m høyt. Barken er brungrå og flekkes av i langsgående flak. Greinene er brune med lyse korkporer og arr etter blader som er falt av. Bladene er 20–40 cm lange og dobbelt- eller tredobbeltfinnete. Småbladene sitter motsatt og er egg- til lansettformede, tilspissete, tannete, 3–7 cm lange og 2–3 cm brede. På unge småblad er begge sidene dekket av stjernehår. Blomstene er lilla, 15–18 mm, dufter og sitter i brede blomsterstander. Frukten er en avlang steinfrukt, som er gul og saftig når den er moden. Den sitter på treet lenge etter at løvet har falt av og tørker etter hvert inn.

Paternostertreet vokser i ulike skogtyper og på åker- og vegkanter. Den opprinnelige utbredelsen er usikker ettersom arten dyrkes mye og lett forvilles på menneskepåvirkete voksesteder. Den antas at den vokser naturlig i Bhutan, India, Indonesia, Kina, Laos, Nepal, Papua Ny-Guinea, Filippinene, Sri Lanka, Thailand, Vietnam, tropisk Australia og Salomonøyene. Den er en av de få artene i mahognifamilien som kan vokse i temperert klima og går helt nord til sørlige Shaanxi, sørlige Shanxi og sørlige Hebei i Kina. Den er vanlig dyrket og delvis naturalisert i mange varmt tempererte og tropiske områder over hele verden, inkludert middelhavslandene.

Navnet paternostertre viser til at frøene er blitt brukt i rosenkranser. Blad, bark og frukt er blitt brukt til medisinske formål, og trevirket minner litt om teak. Frukten er giftig for mennesker i store mengder, men er ettertraktet av fugler.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 111–112. ISBN 82-562-0490-7.
H. Vedel (1977). Trær og busker ved Middelhavet. Cappelen. s. 84. ISBN 82-02-03708-5.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 124. ISBN 0-7136-7015-0.
«Melia azedarach». Flora of China. Besøkt 24. februar 2016.
«Melia azedarach (Chinaberry)». Invasive Species Compendium. Besøkt 5. oktober 2018.