Pat Martino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pat Martino
Pat Martino.jpg
Født25. august 1944[1]Rediger på Wikidata (75 år)
PhiladelphiaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Gitarist, komponist, skribent, selvbiograf, jazzmusiker, jazzgitaristRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerJazz
Instrumentgitar
Aktive år1959
PlateselskapBlue Note, Warner Bros. Records, Vanguard Records
Nettstedhttp://www.patmartino.com

Pat Martino i Danmark (2015)
Foto Hreinn Gudlaugsson

Pat Martino (født 25. august 1944) er en jazzgitarist og komponist. Han er kjent for sin matematiske tilnærming til instrumentet (han har gitt ut lærebøker for eksempel Linear Expressions) og avansert kunnskap om musikk og jazz teori.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Martino ble født Pat Azzara i Sør-Philadelphia. Han begynte å spille profesjonelt i en alder av 15 etter å ha flyttet til New York City. Han bodde i en periode med Les Paul, og begynte å spille på jazz klubber som Smalls Paradis. Han flyttet senere inn i en suite på President Hotel på 48th Street. Han spilte på Smalls gjennom seks av månedene i året, og om sommeren spille han på Club Harlem i Atlantic City.

Martino spilt og utga plater med artister som Lloyd Pris, Willis Jackson og Eric Kloss tidlig i sin karriere. Han har også jobbet med jazz organister som Charles Earland, Richard "Groove" Holmes, Jack McDuff, Don Patterson, Trudy Pitts, Jimmy Smith, Gene Ludwig, Bobby Pierce, og Joey DeFrancesco.

Martino er gift med Ayako Asahi Martino, som han møtte i Tokyo, Japan, i 1995. De holder til i Philadelphia.

Han turnerer over hele verden og ble utnevnt til Guitar Player of the Year 2004 av Down Beat magazines Reader ' s Poll 2004. I 2006 ble albumet East! reutgitt av Mobile Fidelity Sound Lab lansert på Ultradisc UHR SACD.

Priser[rediger | rediger kilde]

  • 1995 Mellon Jazz Festival / Æresbevisning 
  • 1996 Philadelphia Alliansen "Walk of Fame Award"
  • 1997 National Academy of Recording Arts & Sciences "Songs from the Heart Award"
  • 2002 Grammy-nominasjoner for Beste Jazz Instrumental Album, "Live at Yoshi 's", og Beste Jazz Instrumental Solo på "Al Blues'
  • 2002 National Academy of Recording Arts & Sciences "2nd Annual Heroes Award"
  • 2003 Grammy-nominasjoner for Beste Jazz Instrumental Albumet "Think Tank", og beste Jazz Instrumental Solo på 'Afrika'.
  • 2004 Guitar Player of the Year, Downbeat Magazine 2004 Reader s Poll
  • 2016 Pennsylvania State Senator Vincent Hughes og hans kone Sheryl Lee Ralph-Hughes tildelte Pat Martino "Jazz Legacy" Prisen 

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Som leder[rediger | rediger kilde]

  • El Hombre (1967, Prestige)
  • Strings! (1967, Prestige)
  • East! (1968, Prestige)
  • Baiyina (1968, Prestige)
  • Desperado (1970, Prestige)
  • The Visit! (1972, Cobblestone) – også utgitt som Footprints (1975, Muse; 1997, 32 Jazz; 2003, Savoy Jazz)
  • Pat Martino/Live! (1972, Muse)
  • Consciousness (1974, Muse)
  • Exit (1976, Muse)
  • We'll Be Together Again (1976, Muse) – med Gil Goldstein
  • Starbright (1976, Warner Bros.)
  • Joyous Lake (1976, Warner Bros.)
  • The Return (1987, Muse)
  • The Maker (1994, Paddlewheel)
  • Interchange (1994, Muse)
  • Nightwings (1996, Muse)
  • Cream (1997, 32 Jazz) – compilation
  • Head & Heart: Consciousness/Live! [2CD] (1997, 32 Jazz) – compilation/reissues
  • All Sides Now (1997, Blue Note)
  • Stone Blue (Pat Martino album)|Stone Blue]] (1998, Blue Note) – with Joyous Lake
  • Fire Dance (1998, Mythos)
  • First Light: Joyous Lake/Starbright (1999, 32 Jazz; 2003, Savoy Jazz) – compilation/gjenutgivelse
  • Comin' And Goin': Exit & The Return [2CD] (1999, 32 Jazz) – compilation/gjenutgivelse
  • Mission Accomplished: Interchange/Nightwings [2CD] (1999, 32 Jazz) – compilation/gjenutgivelse
  • Givin' Away The Store (Vol. 3) (2000, 32 Jazz) – compilation
  • Live At Yoshi's (2001, Blue Note)
  • Think Tank (2003, Blue Note)
  • Timeless: Pat Martino (2003, Savoy Jazz) – compilation; også utgitt som Impressions: The Incredible Pat Martino (2005, Savoy Jazz)
  • Starbright/Joyous Lake (2006, Collectables) – compilation/gjenutgivelse
  • Remember: A Tribute To Wes Montgomery (2006, Blue Note)
  • Undeniable: Live at Blues Alley (innspilt 2009, utgitt 2011, HighNote) – med Eric Alexander, Tony Monaco, Jeff "Tain" Watts
  • Alone Together (2012, HighNote) – med Bobby Rose
  • We Are Together Again (2013, Warner Japan) – med Gil Goldstein
  • Young Guns: Gene Ludwig–Pat Martino Trio with Randy Gelispie (innspilt 1968–69, utgitt 2014, HighNote)[2]
  • Nexus (2015, HighNote) – med Jim Ridl
  • Formidable (2017, HighNote)

Samarbeid[rediger | rediger kilde]

Med Eric Alexander
  • The First Milestone (1999, Milestone)
  • The Real Thing (2015, HighNote)
Med John Handy
  • New View! (1967, Columbia) – med Bobby Hutcherson
Med Jimmy Heath
  • The Time and the Place (innspilt 1974, utgitt 1994, Landmark) – med Curtis Fuller
Med Richard "Groove" Holmes
  • Get Up & Get It! (1967, Prestige)
Med Willis Jackson
  • Grease 'n' Gravy (1963, Prestige)
  • The Good Life (1963, Prestige)
  • More Gravy (1963, Prestige)
  • Boss Shoutin' (1964, Prestige)
  • Jackson's Action! (1964, Prestige)
  • Live! Action (innspilt 1964, utgitt 1966, Prestige)
  • Soul Night/Live! (innspilt 1964, utgitt 1966, Prestige)
  • Tell It... (innspilt 1964, utgitt 1967, Prestige)
  • Headed and Gutted (1974, Muse)
  • Bar Wars (1977, Muse)
  • Single Action (1978, Muse)
  • Nothing Butt... (innspilt 1980, utgitt 1983, Muse)
Med Eric Kloss
  • Introducing Eric Kloss (1965, Prestige) – med Don Patterson
  • Life Force (1967, Prestige)
  • Sky Shadows (1968, Prestige)
  • Consciousness! (1970, Prestige)
  • One, Two, Free]] (1972, Muse)
Med Jack McDuff
  • Walk On By (1966, Prestige)
  • Hallelujah Time! (innspilt 1963–66, utgitt 1967, Prestige)
  • The Midnight Sun (innspilt 1963–66, utgitt 1968, Prestige)
  • Soul Circle]] (innspilt 1964–66, utgitt 1968, Prestige)
  • I Got a Woman (innspilt 1964–66, utgitt 1969, Prestige)
  • Steppin' Out (innspilt 1961–66, utgitt 1969, Prestige)
Med Charles McPherson
  • From This Moment On! (1968, Prestige)
  • Horizons (1968, Prestige)
Med Don Patterson
  • Holiday Soul (1964, Prestige)
  • Four Dimensions (1967, Prestige)
  • Boppin' & Burnin' (1968, Prestige)
  • Opus De Don (1968, Prestige)
  • Funk You! (1968, Prestige)
  • Oh Happy Day (1969, Prestige)
  • These Are Soulful Days (1973, Muse)
Med Trudy Pitts
  • Introducing the Fabulous Trudy Pitts (1967, Prestige)
  • These Blues of Mine (1967, Prestige)
Med Sonny Stitt
  • Night Letter (1969, Prestige) – med Gene Ludwig, Randy Gelispie
Med The Philadelphia Experiment
  • The Philadelphia Experiment (2001, Ropeadope)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ [1] Review of Young Guns album at DustedMagazine.tumblr.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]