Pasquale Macchi
| Pasquale Macchi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. nov. 1923[1] Varese | ||
| Død | 5. apr. 2006[1][2] (82 år) Milano | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1946–), katolsk biskop (1989–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Università Cattolica del Sacro Cuore | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2006) Kongedømmet Italia (1923–1946) | ||
Pasquale Macchi (den 9. november 1923 i Varese i Italia, død 5. april 2006 i Milano) var en katolsk prelat som var privatsekretær for pave Paul VI og deretter erkebiskop.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Pasquale Macchi studerte filosofi og teologi og mottok presteordinasjonens sakrament den 15. juni 1946. Etter doktorgradsstudier i litteratur møtte han i 1954 den nye erkebiskop av Milano, Giovanni Battista Montini, og ble hans privatsekretær.
Etter kardinal Montinis valg til pave Paul VI i 1963 fulgte han ham til Vatikanet.
Under Paul VIs reise til Asia i november 1970 reddet han paven i den filippinske hovedstad Manila fra et attentat fra den antatt mentalt forstyrrede maleren Benjamín Mendoza y Amor Flores.
Macchi ble kjent utenfor Vatikanet som kunstsamler. Byggingen av Aula Nervi, Vatikanets audienssal, går også tilbake til hans idé.[3]
Etter Paul VIs død i august 1978 vendte han tilbake til hjembyen der han ble erkeprest av Sacro Monte di Varese.
Biskop-prelat[rediger | rediger kilde]
Den 10. desember 1988 utnevnte pave Johannes Paul II ham til prelat av Loreto. Han bispeviet ham til erkebiskop )som personlig tittel) den 6. januar 1989 i Peterskirken; medkonsekratorer var kurieerkebiskopene og senere kardinalene Edward Idris Cassidy og Jose T. Sanchez.
Den 7. oktober 1996 trakk han seg av aldersgrunner, og trakk seg tilbake til et kloster i Perego (provinsen Lecco), der hans tidligere samarbeid med Paul VI gjorde ham berømt. Ti år senere døde han etter lang tids sykdom i en alder av 82 år på en klinikk i Milano.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Erkebiskop Pasquale Macchi (1923-2006) *1989[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12622301j[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Kunst ohne Kosten». Der Spiegel 5/1972. 24. januar 1972. Besøkt 7. mai 2013.
- ^ catholic-hierarchy.org macchi, lest 27. mai 2022