Partiet for demokratisk aksjon (Bosnia-Hercegovnia)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Partiet for demokratisk aksjon
LandBosnia-Hercegovina
Leder(e)Bakir Izetbegović
Grunnlagt26. mai 1990
HovedkvarterSarajevo
IdeologiVerdikonservativt, muslimsk
Internasjonal tilknytningDet europeiske folkeparti
FargerGrønt
Representanter:
Nettstedsda.ba/home/
Representantenes hus[1]
10 / 42
(2014)

Partiet for demokratisk aksjon (bosnisk: Stranka demokratske akcije (SDA)) er et bosnjakdominert nasjonalt parti i Bosnia-Hercegovina.

SDA ble grunnlagt i Sarajevo i mars 1990, og som den første partileder ble valgt Alija Izetbegović, politisk dissident, panislamist og forfatter av boken Islamsk deklarasjon.[2] Izetbegović ledet partiet fra 1990 til 2001. Partiet har i samtlige parlamentsvalg siden 1990, vært det største bosnjakiske parti og regelmessig deltatt i regjeringen.

Etter avslutningen av Bosnia-krigen utviklet SDA seg fra å være en folkebevegelse til å bli et politisk parti.[3] Kongressen i 2001 definerte partiet som et folkeparti i det politiske sentrum, med mål å bli medlem av EPP.[3]

Partiet er hovedsakelig talerør for bosnjakiske-muslimske interesser. Viktige punkter i partiprogrammet er et sterkt sivilsamfunn, med individet som sentrum i den politiske prosess.[3] I praksis betyr det at de kjemper for lik stemmerett og fjerning av delstatenes stemme- og vetorett, som ville sikre muslimsk dominans i det bosniske politiske livet. Partiet vil verne om rettsstaten, tradisjonen, familien, det politiske mangfold, nasjonale interesser og religionsfrihet. SDA arbeider for en sterkere integrasjon av de ulike deler av Bosnia-Hercegovina.[3] SDA gjør det hovedsakelig med å kjempe for overføring av jurisdiksjoner fra entiteter (delstater) til sentralstatsnivå med hjelpen av OHRs (Den høye representant for Bosnia-Hercegovina) kontroversiele "Bonn makter"[4] [5]gjennom ileggelse av lover og fjerning av kroatiske og serbiske opposisjonspolitikere fra det politiske livet[6]. Siden slutt av Bosnia-krigen, var det mer en 60 juridiksjoner[7], definert ifølge Daytonavtalen som tilhørende entitetene, overført til sentralstatsnivå.

Ledere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ European forum for democracy and solidarity. «Bosnia-Hercegovia». Arkivert fra originalen 9. september 2015. Besøkt 12. september 2015. 
  2. ^ «Islamic Declaration - BosniaFacts.info». www.bosniafacts.info. Besøkt 21. august 2021. 
  3. ^ a b c d LARS PETER SCHMIDT. «Parteienprofil Südosteuropa Neue Nachbarn». Konrad Adenauer Stiftung. Besøkt 11. september 2015. 
  4. ^ «The ‘Bonn Powers’ of the High Representative in Bosnia Herzegovina: Tracing a Legal Figment» (PDF). 
  5. ^ Grønlien, Anne Grete (2008). «The Legitimacy of the Bonn Powers in the OHR/EUSR : What are the Bonn Powers and how legitimate are they?». Besøkt 23. august 2021. 
  6. ^ «Bosnia Serbs Reject Rulings». www.cbsnews.com (engelsk). Besøkt 23. august 2021. 
  7. ^ «DNS: Prenos nadležnosti RS na nivo BiH tretirati kao krivično djelo». N1 (bosnisk). 14. april 2021. Besøkt 23. august 2021.