Parliament-Funkadelic

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Parliament-Funkadelic
George Clinton 2006.jpg
George Clinton og Parliament-Funkadelic under en konsert i 2004
Opphav Plainfield, New Jersey, USA
Detroit, Michigan, USA
Periode 1968
Sjanger Funk, funk rock, psychedelic rock, psychedelic soul

Parliament-Funkadelic var et funk-kollektiv bestående av en rekke musikere med George Clinton som frontperson. Funkadelic var hovedsakelig gitarbasert og psykedelisk, mens Parliament hadde blåsere og mer kommersielt orientert. Parliament var signert til Casablanca Records, mens Funkadelic var signert til Westbound.

The Parliaments var en doo-wop-gruppe startet i barbersalongen til George Clinton i New Jersey i 1963. Gruppa besto av George Clinton selv, Raymond «Stingray» Davis (som også har vært bassanger i The Temptations), Clarence «Fuzzy» Huskins, Calvin Simon og Grady Thomas. I 1964 ble The Funkadelics backing-bandet til The Parliaments og fulgte dem på turneer. På denne tida gikk det dårlig med gruppa, markedet var spekket med soul fra Motown, hvor gruppa også hadde en audition litt senere. Det var vanskelig å gjøre suksess, men i 1967 gjorde de en hit med singelen (I Wanna) Testify på Revilot labelet. På slutten av 60-tallet ble Revilot slått ned og navnet Parliaments ble dratt med. Dermed bestemte gruppa seg for å skifte navn til backingbandet og begynte å spille under navnet Funkadelic. Det var også med dette navnet gruppa gjorde seg relativt kjent i undergrunnsmiljøet med den selvtitulerte debutplata som kom ut i 1970, i dette året spilte de inn to album til som ble gitt ut noe tid etter, grunnen til det var at George Clinton hadde signert en platekontrakt med Invictus under navnet Parliament som også ga ut en plate i 1970 kalt Osmium.

I 1971 fikk Funkadelic sitt gjennombrudd med Maggot Brain. På denne tiden hadde Clinton lagt Parliament på is og brukte nå all sin tid på Funkadelic.

I 1974 returnerte Parliament med Up For The Down Stroke, et album anført av førstesinglen, Up For The Stroke. De to neste årene ble også givende for Parliament, Chocolate City ble gitt ut i 1975 og klassikeren Mothership Connection kom i 1976. Mothership Connection kom til å bli Parliaments største suksess og plata er i dag svært anerkjent, blant annet ble den rangert til det 54. beste albumet gjennom tidene. I året som fulgte ga de også ut to andre album som fikk gode kritikker, The Clones Of Dr. Funkenstein og Funkentelechy vs. The Placebo Syndrome som også inneholdt Parliaments første nr. 1 single kalt Flashlight.

Funkadelic ga ut album parallelt med Parliament. I 1978 kom funkkollektivets største suksess, One Nation Under A Groove, som solgte over en million. Funkadelic befestet sin posisjon blant funkens viktigste band med Uncle Jam Wants You utgitt året etter.

Etter The Electric Spanking Of War Babies ble funkkollektivet gradvis oppløst, George Clinton mistet rettighetene til navnet, tok med seg deler av kollektivet og gikk solo. Noen av gruppene som hadde sitt utspring fra Parliament-Funkadelic er Bootsy’s Rubber Band, The Bride Of Funkenstein og The Horny Horns. Selv om Parliament-Funkadelic ikke ga ut plater mer gjorde besetningen det under navnet P-Funk Allstars eller bare George Clinton. De opplevde et høydepunkt med singelen Atomic Dog fra Computer Games, utgitt i George Clintons navn.

I dag reiser Parliament-Funkadelic rundt om i verden på konserter og arrangementer med mange av de originale medlemmene og de var på Roskilde-festivalen i Danmark i 2006 under navnet George Clinton & Parliament-Funkadelic.