Parikrisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Parikrisen er betegnelsen på årene etter 1. verdenskrig. Under første verdenskrig hadde mange land tatt opp lån hos andre stater, og gjeldsbyrder internt i de europeiske landene hadde blitt forrykket. Også Norge hadde tatt opp lån under krigen, og når disse skulle tilbakebetales hadde de valutaene man opptok lånene i, endret verdi i forhold til hverandre. Valutaene hadde svekket seg i forhold til gull, og tilbakebetaling av utenlandsgjeld etter tidens nye valutaverdier ville innebære at man ikke «gjorde opp for seg».

For den norske sentralbanksjefen Nicolai Rygg ble det en æressak å betale tilbake lånet og han førte en stram penge-, rente- og kredittpolitikk for å få kronen tilbake til den verdien den hadde før verdenskrigen. Hans mantra overfor presse og politikere var at «vi skal betale det vi skylder».

Resultatet av paripolitikken ble høye realrenter og færre investeringer og lånene ble tyngre å betale. I tillegg ble det problemer med lønnsoppgjør fordi arbeidsgivere måtte senke lønningene til arbeidstakerne hvis bedriften fremdeles skulle være konkurransedyktig. Resultatet ble en langvarig, seig nedgangskonjunktur som i ettertid har blitt kalt parikrisen.