Hopp til innhold

Paratrizygia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paratrizygia
Nomenklatur
Paratrizygia
Tonnoir, 1929
Populærnavn
soppmygg[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
FamilieSoppmygg
Økologi
Antall arter: 8
Habitat: På land, særlig der det er skyggefullt og noe fuktig.
Utbredelse: sørlige halvkule
Inndelt i

Paratrizygia er en slekt som hører til familien soppmygg (Mycetophilidae) i ordenen tovinger (Diptera).

Små til middelsstore, gråbrunlige, hårete soppmygg. Antennene er nokså korte, munndelene ikke forlenget. Vingene er klare med mørk spiss, fem lange årer når vingekanten. Det to fremste av disse er forbundet med to tverrårer et stykke innenfor midten av vingen, åren i midten (medialåren) er udelt. De to bakerste årene henger ikke sammen ved roten. Beina er gjerne blekgule, mellom- og bakleggene med korte børstehår.

Larvene utvikles i sopp, ved råtnende treverk eller under bark. Larvene er nakne og glatte, hvite eller blekt gule med et mørkere hode, og spiser organisk materiale (sopp, råtnende planter). Noen arter lever av andre mindre insekter, noen lever i sopp av andre insekter som også lever i soppen. Soppmygg er særlig tallrike på skogbunnen. Voksne individer kan finnes gjennom året, også noen få om vinteren, men de fleste av artene er aktive som voksne om høsten da de fleste soppene sender opp sine fruktlegemer.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten er utbredt i Australia og Sør-Amerika.

Systematisk oversikt

[rediger | rediger kilde]


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 19. april 2021. Besøkt 19. april 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata