Panic at the Disco

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Panic at the Disco i Tyskland i 2008

Panic at the Disco (tidligere Panic! at the Disco, forkortes ofte til Panic!, P!ATD, P!@tD, eller PATD) er et band som oppstod i Las Vegas, Nevada, USA. Musikken deres inneholder elementer fra pop, electronica, dance, og rock, i tillegg til mange andre sjangere. Debutalbumet deres fra 2005, A Fever You Can't Sweat Out har solgt over 1,6 millioner kopier siden den kom ut I 2005.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bandet ble dannet i forstadsområdet Summerlin i Las Vegas av de to barndomsvennene Ryan Ross på gitar og Spencer Smith på trommer. De spilte Blink-182 låter i band i forskjellige formasjoner. Ryan og Spencer dannet da et band som de kalte ”Summer League” sammen med barndomsvennen Brent Wilson, og Trevor som senere forlot bandet.

A Fever You Can't Sweat Out,' Panic!'s debutalbum: Det var på Palo Verde high school at Brent møtte Brendon Urie. Wilson spurte Urie om å prøve seg som gitarist for Panic!, siden de lette etter en erstatter på den tiden. Opprinnelig var ikke Urie vokalisten i bandet. Den stillingen tilhørte Ryan Ross, som nå er gitarist og låtskriver. Bandet hørte han kore under en øvelse, og ble så imponert over hans vokale ferdigheter at de bestemte seg for at han skulle bli vokalisten i bandet. De tok da navnet Panic! at the Disco. De fikk navnet fra sangen «Panic», av Name Taken.

For å promotere musikken sin, kontaktet de Fall Out Boy bassisten Pete Wentz gjennom LiveJournal, og sendte han en link til deres PureVolume side. Wentz ble så imponert at han dro til Las Vegas for å møte bandet. Etter å ha sett dem øve i en garasje spurte han dem om de ville underskrive en kontrakt med hans plateselskap Decaydance Records, som er et underselskap av plateselskapet Fueled by Ramen.

Den 6. juni 2009 bestemte gitarist Ryan Ross og bassist Jon Walker å forlate bandet. Det ble skrevet på hjemmesiden deres at de hadde forskjellige meninger om bandets fremtid og at de bestemte seg for å forlate bandet. Det er enda ikke sikkert hvem som skal ta over Ryan Ross og Jon Walker's plasser i bandet.

2006 - A Fever You Can't Sweat Out og Brent Wilsons avskjed[rediger | rediger kilde]

Panic at the Disco utga deres debutalbum A Fever You Can't Sweat Out i september 2005 og bygde seg raskt opp en fan base gjennom PureVolume og MySpace, men de fikk lite kommersiell anerkjennelse. Etter å ha ligget på PureVolume's top 10 signed artists og blitt nummer 1 på MySpace's indie charts, deltok Panic at the Disco på MTVs Total Request Live 17. januar 2006, hvor de hadde premiere på musikkvideoen til "I Write Sins Not Tragedies." Videoen debuterte på 10.plass på TRL nedtellingen, og vant senere Video of the Year award på 2006 MTV Video Music Awards, og slo dermed store artister som Christina Aguilera, Shakira, Madonna og Red Hot Chili Peppers. De fikk også stor suksess med deres andre singel, "But It's Better If You Do”. Musikkvideoen til denne sangen viser bandet som spiller i en ulovlig vinstue i Amerika på 1930 tallet.

Bandet offentliggjorde avskjeden til bandets bassist Brent Wilson på deres hjemmeside 17. mai 2006. Wilson har senere hevdet at avgjørelsen om å forlate bandet ikke var hans, og at han ble sparket uten advarsel av økonomiske grunner, selv om resten av bandet nekter for dette. Bare noen dager etter Wilsons avskjed la bandet ut på deres første turne gjennom Europa med deres venn Jon Walker, som steppet inn som midlertidig bassist mens de søkte en permanent erstatter. Alle konsertene var utsolgt, og noen ble til og med utsolgt på bare noen timer. 3 juli samme år, skrev de opp Jon Walker som bassist/sanger på deres MySpace profil, og han ble et permanent medlem av Panic at the Disco.

Suksessen til deres første to singler hjalp dem til topps på Billboard Independent listen og til 13.plass på Billboard 200 i juli 2006. Musikkvideoen til "I Write Sins Not Tragedies" har blitt sett på youtube over 8 millioner ganger, og sangen er den meste ønskede sangen på Z-100, en radiokanal i New York. Som en følge av dette uttalte vokalist Urie at sangen har blitt overspilt: "[It] isn't the only song we've written.”

I slutten av juli 2006 utga de deres tredje musikkvideo, denne for sangen "Lying Is the Most Fun a Girl Can Have Without Taking Her Clothes Off”. Videoen viser folk med ”fisketank-hjelmer” som går i gatene. Videoen viser bare bandet i en scene, sannsynligvis fordi de følte at utseende deres avledet oppmerksomheten vekk fra musikken. Tidlig I august 2006, solgte A Fever You Can't Sweat Out platina, etter å ha solgt over 1 million album.

I løpet av Panics åpningssang 25 august 2006, på Carling Weekend: Reading Festival, kastet en ukjent publikummer en flaske på scenen, som traff og slo ut Brendon Urie, og tvang bandet til å slutte å spille. Etter noen minutter kom han seg opp igjen og skrek ut til publikummet, "You can't take me out! Let's see how well you guys do with my left side", og de fortsatte med den samme sangen.

Bandet dro ut på en verdens turne i slutten av 2006. Det inkluderer Australia, New Zealand, og kontinental Europa. Panic dukket opp på spesial utgaven av Tim Burtons The Nightmare Before Christmas soundtrack sammen med Fall Out Boy, Marilyn Manson og andre artister. Panic sang "This Is Halloween".

Deres nyeste og siste singel fra Fever You Can't Sweat Out, "Build God, Then We'll Talk”, ble utgitt 5 mars 2007. Musikkvideoen til sangen omhandler feilslutningen av forhold.

2007-2008 Pretty. Odd.[rediger | rediger kilde]

Panic at the Disco begynte å skrive på deres andre album tidlig i 2007, men bestemte seg for å begynne på nytt i juli 2007. I juli 2007 begynte de å fremføre sanger fra deres andre album på forskjellige festivaler og tilsetninger. Tre av de nye sangene har offisielt fått navn: "It's True Love", "Middle of Summer" og "Nine in the Afternoon". En annen sang, som Pete Wentz var den første til å nevne har fått tittelen; "Things Have Changed". 19 november (USA) ble litt av sangen "Nine in the Afternoon” spilt i tv serien Heroes, I en scene hvor Claire Bennet trener for et pep rally.

11. desember 2007 annonserte Billboard.com at Panics andre album skal utgis 25 mars, 2008. Musikkvideoen til "Nine in the Afternoon" ble filmet 21 og 22 desember. Singelen blir utgitt 29 januar 2008. I et intervju med MTV hevded bandet at de ikke vet hva som skjedde på deres hjemmeside. 'You don't have to worry'] is a lyric in the first track of our new record," forklarte Spencer Smith.

1. januar 2008 ble kildebeskjeden på hjemmesiden deres forandret til: 'WE'RE SO STARVING'. En puslespill brikke var tatt bort fra puslespillet som befant seg på siden, og den ledet til en Myspace bloggen til bandet, som ga oppdateringer om hvordan det gikk med den nye CDen, og den ga også en uferdig versjon av en sang kalt: "We're So Starving". I den samme bloggen annonserte bandet at de skulle til Abbey Road Studios for å mixe albumet.

9. januar droppet bandet utropstegnet i navnet, mens 10. januar forandret bandets hjemmeside seg til en logo for the Honda Civic Tour, som Panic vil være hovedband for dette året. 10. januar ble også navnet på det nye albumet offisielt: Pretty. Odd. Dette gjorde de gjennom deres MySpace side. Da bekreftet de også at utgivelsesdatoen blir 25 mars.

16. januar 2008 dukket det opp et nytt puslespill på Panics hjemmeside, sammen med et annet spor gjemt i kilden til siden. Etter noen dager sier sporet: “Hope you weren't about to leave Because you might miss all the fun You might want to look around a bit first Who knows what you could find You should stay at least one more day ”. 22 januar 2008 forandret puslespillet seg til coverbildet av den nye cd'en. Kildekoden forandret seg til: "Do you have time for one last challenge"

2011 Vices and Virtues[rediger | rediger kilde]

22. mars, 2011 ble Vices and Virtues sluppet, det tredje studioalbumet til Panic! At The Disco. Albumet er produsert av John Feldman og Butch Walker.

Opptredener[rediger | rediger kilde]

Panic at the Disco er kjent for old-style sirkus forestillinger hvor de har med seg en gruppe slangemennesker opp på scenen for å opptre med dem.

De opptrådte også på Times Square på nyttårsaften 06/07. De fremførte "Lying Is the Most Fun a Girl Can Have Without Taking Her Clothes Off” og “I Write Sins Not Tragedies".

Live har de også fremført disse sangene: Third Eye Blind' "Slow Motion", Radioheads "Karma Police", Smashing Pumpkins' "Tonight, Tonight", to versjoner av Counting Crows' "Round Here", K-Ci og Jojos "All My Life", Britney Spears' "Baby One More Time", Nelly Furtados "Maneater", Queens "Killer Queen", The Beatles' "Eleanor Rigby", Blink-182s "What's My Age Again?", og The Bands "The Weight". [17]

Bandmedlemmer[rediger | rediger kilde]

Nåværende medlemmer:

Tidligere medlemmer:

DVD[rediger | rediger kilde]

Panic at the Disco har gitt ut en limited edition collector's box. Det ble bare laget 25 000 av disse. Den inneholder en DVD fra deres live konsert i Denver, en begrenset utgave av CDen A Fever You Can't Sweat Out, bilder av bandet, en notisbok, en plakat, lyric kort, turne program, en phenakistoscope, og et sertifikat for ekthet.

Priser[rediger | rediger kilde]

  • MTV Video Music Awards:
  • Vant:
    • Video of the Year (2006) for "I Write Sins Not Tragedies"
  • Nominert:
    • Best Group Video (2006) for "I Write Sins Not Tragedies"
    • Best Rock Video (2006) for "I Write Sins Not Tragedies"
    • Best New Artist in a Video (2006) for "I Write Sins Not Tragedies"
    • Best Art Direction in a Video (2006) for "I Write Sins Not Tragedies"
    • TMF Awards:
    • Vant:Best Video International (2006) for "I Write Sins Not Tragedies"
  • NME Awards:
    • Vant: Worst Band of 2007
  • Grammy Awards:
    • Nominert: Best Boxed or Limited Special Edition Package (2007) for deres limited edition Collector's Box.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]