Palestinas konstitusjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Arbeidet med en Palestinsk konstitusjon ble startet med den palestinske uavhengighetserklæringen i 1988, da Sentralkomiteen i PLO fikk myndighet til å vedta en palestinsk Basic Law, en forløper til en permanent grunnlov. To år etter dannelsen av Den palestinske selvstyremyndigheten i 1994, ble det for første gang holdt valg på en palestinsk lovgivende forsamling, Palestinas lovgivende forsamling (PLC). PLC videreførte arbeidet som var begynt på av PLO, og i 1997 ble Basic Law vedtatt. Daværende president Yasser Arafat var imidlertid skeptisk til å la seg binde av en grunnlov, og han var også av den oppfatning at det var PLO og ikke PLC som skulle ha skrevet den. Først under sterkt internasjonalt press ratifiserte han grunnloven i 2002. I 2003 ble grunnloven revidert, og det ble opprettet en statsministerpost som skulle dele makt med presidenten. En rekke kompetanseområder ble overført fra presidenten til regjeringen, og målet var å svekke Arafat. I 2005 ble grunnloven igjen revidert, men da bare på mindre punkter for å fastsette president- og parlamentsperioden til fire år. Endringene måtte til for å skape samsvar mellom grunnloven og den nye valgloven, som ble vedtatt høsten 2005. Basic Law er i utgangspunktet ment å virke midlertidig inntil en uavhengig palestinsk stat blir opprettet. I 2003 begynte en komité å arbeide med en permanent grunnlov for en uavhengig stat, men dette arbeidet ligger foreløpig på is.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]