Palazzo Altemps
| Palazzo Altemps | |||
|---|---|---|---|
 | |||
.jpg) | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Italia | ||
| Sted | Roma[1] | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Museum | ||
| Eier(e) | Ministry of Culture | ||
| Arkitekt | Melozzo da Forlì | ||
| Bygningsdata | |||
| Gulvareal | 4 435 kvadratmeter[2] | ||
| Kart | |||
 Palazzo Altemps 41°54′05″N 12°28′23″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (it) · Offisielt nettsted | ||
Palazzo Altemps er et palass i Roma, i nærheten av Piazza Navona i Rione Ponte.
Historie[rediger | rediger kilde]
Det ble oppført 1477–1480 på oppdrag av adelsmannen og militæren Girolamo Riario, som var en av pave Sixtus IVs nepoter. Melozzo da Forlì tegnet palasset. Palasset ligger i Piazza di Sant'Apollinare, til nr 44.
I 1982 kom palasset i italienske stats eie og i år 1997 ble Palazzo Altemps innlemmet som en del av Museo Nazionale Romano. Blant museets kunstskatter er Ludovisitronen, Ludovisisarkofagen og Galater som dreper sin hustru og så begår selvmord.
I palassets kapell, Sant'Aniceto, venereres den hellige pave Anicetus' relikvier. De ble gitt til husets beboer, kardinal Hohenems, av pave Klemens VIII. Anicetus er med dette den eneste pave som i moderne tid har hvilt i et privathus (huset er nå statseiendom).
Palasser var sete for Biblioteca Altempsiana, hvis bestander også består av to skjenkelser som under pave Paul V (100 håndskrifter) og pave Benedikt XIV (knapt 2000 håndskrifter og 12.000 trykk) er blitt overført til Biblioteca Apostolica Vaticana, hvor de inngår som en del av Ottoboniani-bestanden; de var opprinnelig arvet av kardinal Pietro Ottobonis slektninger.[3]
Bilder[rediger | rediger kilde]
|
_-_Arte_Romana_-_Photo_Paolo_Villa_FO232047_ombre_gimp_bis.jpg)
_-_Arte_Ellenistica_Greca_-_Copia_Romana_-_Photo_Paolo_Villa_FO232046_ombre_gimp_bis.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://www.istat.it/it/archivio/167566; Indagine ISTAT 2020 sui musei e le istituzioni similari; utgivelsesdato: 2022.
- ^ https://www.istat.it/it/archivio/167566; Indagine ISTAT 2018 sui musei e le istituzioni similari; utgivelsesdato: 2020.
- ^ Jfr. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 26. februar 2020. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. september 2015. Besøkt 26. februar 2020.; Biblioteca Altempsiana – SAR Biblio Online Arkivert 9. august 2017 hos Wayback Machine.; Alfredo Serrai, La biblioteca altempsiana, ovvero Raccolte librarie di Marco Sittico III e del nipote Giovanni Angelo Altemps (Bibliotecario 22; Biblioteche private in Italia 6), Roma 2008; Gabriella Albanese, Rosella Bessi, All’origine della guerra dei cento anni. Una novella latina di Bartolomeo Facio e il volgarizzamento di Jacopo di Poggio Bracciolini (Studi e testi del rinascimento europeo 4), Roma 2000, ISBN 8887114609, ISBN 9788887114607, s. 222 med litteratur i Anm. 21.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anton Henze: Kunstführer Rom und Latium. Philipp Reclam GmbH, Stuttgart 1994, ISBN 3-15-010402-5
- Ludovico Pratesi: Palazzi e Cortili di Roma. Editori Anthropos, Rom 1988
- https://www.info.roma.it/monumenti_dettaglio.asp?ID_schede=193.
- Roma (italiensk). Milano: Touring Club Italiano. 2002. s. 384–388. ISBN 88-365-2541-5.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Palazzo Altemps (Rome) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons