Paavo Haavikko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Paavo Haavikko
Paavo Juhani Haavikko.jpg
FødtPaavo Juhani Haavikko
25. januar 1931
Helsingfors
Død6. oktober 2008 (77 år)
Helsingfors
Gravlagt Sandudds begravningsplats
Ektefelle Marja-Liisa Vartio (19551966), Ritva Haavikko (19712008)
Beskjeftigelse Lyriker, skribent, dramatiker, forlegger
Nasjonalitet Finland
Utmerkelser
7 oppføringer
Samuli Paronen-prisen, Neustadtprisen, America Award in Literature, Pro Finlandia (1967), Aleksis Kivi-prisen (1966), Eino Leino-prisen (1963), Svenska Akademiens nordiske pris (1993)

Paavo Haavikko (født 25. januar 1931 i Helsingfors, død 6. oktober 2008 i Helsingfors[1]) var en finsk forfatter av prosa, dikt og drama.

Haavikko debuterte som forfatter i 1951 med diktsamlinga Tiet etäisyyksiin. I 1960 ga han ut teaterstykket Münchhausen. Novellesamlinga Lasi Claudius Civiliksen salaliittolaisten pöydällä (1964) vakte oppsikt i litterære kretser. Teaterstykket Sulka (1970) ble møtt med interesse.[trenger referanse] Paavo Haavikko skrev også aforismer, og libretto til de finske operaene Ratsumies (1974) og Kuningas lähtee Ranskaan (1984), begge av Aulis Sallinen. Hans lyriske forfatterskap har blitt beskrevet som forsøk på å finne uttrykk for det ubehagelige[2] og paradoksale.[3]

Han skrev Urho Kekkonens memoarer Vuosisatani i 1981 og tre binds selvbiografi: Yritys omaksikuvaksi (1987), Vuosien aurinkoiset varjot (1994) og Prospero (1995).

Haavikko arbeidet som eiendomsmegler i et familieeid selskap før han i 1967 ble ansatt i forlaget Otava, her ble han sjef for litterær avdeling der han sluttet i 1983. Drev senere det egne forlaget Art House. Han var først gift med forfatteren Marja-Liisa Vartio (1924–1966) og senere med Ritva Rainio.

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]