Pøbel (writer)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pøbel
Beskjeftigelse Kunstner, kunstmalerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata


Pøbel (fra fransk, av latin populus, «folk», «folkelig») er kunstnernavnet til en norsk kunstner fra Jæren i Norge. Hans arbeid består blant annet av maleri, bilder, skulpturer, stedsutvikling og steds-spesifikke prosjekter.

Hans arbeid har vært dokumentert i flere bøker og nyhetsmedier over flere år. Han ble av nasjonal interesse i Norge på midten av 2000 tallet da han dekorerte forlatte bygninger i Lofoten, og dermed tok gatekunst fenomenet ut i distriktene og naturen, som skapte en debatt om meningen om gatekunst.[1] Siden den gang har han også vært involvert i flere kunstprosjekter og også gjort det suksessfullt i galleri.

Hans offentlige kunst kan bli sett over hele verden, blant annet i Skandinavia, England, Island, USA, India, Thailand, China, Japan, Russland og Peru.[trenger referanse]

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

Pøbel lærte seg selv sjablongteknikker og startet og male i 1999.[2] Noen av hans første verk oppstod i Stavanger, og senere Bergen. I 2006 skapte han kontroverser da han spray-malte på en død spermhval som var strandet og råtnet på land i Eggum i Lofoten.[3]

I 2008 deltok han i Banksy's Cans Festival utstilling.

Pøbel startet å bruke navnet "Pøbel" da han var tenåring.[4]

Lofoten[rediger | rediger kilde]

Øde dekor[rediger | rediger kilde]

I 2006 startet han kunstprosjektet Øde dekor i Lofoten sammen med vennen Olav Kvalnes.

Øde dekor-prosjektet var opprinnelig ment som en spøk; kun ett hus ble malt i begynnelsen, men så ble en katalog laget som viste masse forlatte bygninger med kunstverk på sine vegger distribuert for å lure både turister og lokale til å reise langt ut i distriker hvor de kun ville finne gamle falleferdige hus. Idéen var å få folk til å tenke på meningen av forlatte bygninger og fraflyttingen i distrikt i Nord-Norge.

Kvalnes ble etterhvert tatt inn på arkitektskole som gjorde at prosjektet ikke fikk en avslutning som planlagt, men Pøbel jobbet videre på egenhånd og malte faktisk de forlatte husene.

I 2007 ble artisten Dolk invitert til å være med i prosjektet, og prosjektet ble da omdøpt til "Ghetto spedalsk", med intensjon om å være en større kunstfestival. Idéen var å invitere flere kunstnere til å male flere bygninger over en kort tidsperiode, men praktiske utfordringer som størrelse på området og de lange avstandene mellom bygningene stoppet planen. Men, over noen år malte Pøbel og Dolk et dusin hus over hele Lofoten.

Ghetto Spedalsk[rediger | rediger kilde]

Verk av Pøbel i Lofoten, 2010

Ghetto Spedalsk  har vært kalt "et av de mest omtalte kunstprosjektene i Norge det siste tiår".[trenger referanse] I 2010 hadde NRK en hel episode av sin ukentlige kunstserie Nasjonalgalleriet omg gatekunst og "Ghetto spedalsk".

Prosjektet tiltrakk seg og internasjonal anerkjennelese, med en artikkel i New York Times og dokumentaren "Changing landscapes".[1]

Et av konseptene til Pøbels arbeid i Lofoten var at gatekunst nå var flyttet ut i distriktene, og naturen. I tillegg stimulerte konseptet til en større politisk debatt relatert til fraflytting og dens årsaker. Prosjektet var også en bidragsyter til "street art everywhere" bevegelse, som senere oppstod.

Vardø[rediger | rediger kilde]

Piperøkende fisker av Pøbel, Henningsvær i Lofoten.

Komafest[rediger | rediger kilde]

I juli 2012 startet Pøbel, sammen med Nordnorsk Kunstmuseum (NNKS), prosjektet Komafest, som var en fortsettelse av Øde dekor-prosjektet.

Vardø, som en gang ble nevnt å være den styggeste byen i Norge, har slitt med utflytting siden 60-tallet på grunn av endring av fiskeripolitikk. På et tidspunkt var mer enn 50 % av Vardøs innbyggere fraflyttet, som førte til at byen var full av forlatt infrastruktur, fabrikker og hjem. I løpet av to uker ble forlatte bygninger utsmykket av et dusinvis av kunstnere; Stephen Powers (US), Vhils (PT), Roa (BE), Atle Østrem (NO), britiske Claudio Ethos[5], danske E. B. Itso[6], danske Husk mit navn[7], franske Horfe[8], franske Ken Sortais[9], franske Remed[10] og irske Conor Harrington. Pøbel uttalte at navnet Komafest handlet om at bygningene ble vekket fra koma.[11]

Prosjektet hadde som mål om og involere lokalbefolkningen. Frivillige hjalp med logistikk, utstyr, tilrettelegge bygninger og områder som kunne brukes. Lokalbefolkningen var også inspirasjon til flere av kunstverkene, og en av de største veggene ble også tilrettelagt for at lokale skulle kunne bidra og selv skape sin egen kunst. Vardø sin hundre år gamle kino, hadde på tidspunktet vært stengt og brukt som lagerbygg i tjue år, men ble ryddet opp og satt i bruk for å benyttes som åpningsfest for prosjektet, og som auditorium for forfatteren Tristan Manco.

Vardø har mange bygninger av historisk interesse, ettersom det er en av få lokasjoner i Finnmark som ikke ble fullstendig ødeagt av tyskerne under andre verdenskrig. Sammenvevingen av gatekunst på de historiske stedene og bygningene skapt kontroverser og debatt, og ble tema for et helt kapittel i Riksantikvarens bok for hundre-årsjubileumet.

Delvis på grunn av Komafest ble flere av de forlatte bygningene som ble utsmykket faktisk pusset opp, fikset opp, og brukt igjen. Dette skapte en nesten selv-oppfyllende profesi i kunstprosjektet, med at dens bygninger våknet fra koma.

Komafest var også en positivt bidragsfaktor for og endre stemingen og atmosfæren i Vardø, fra å være litt deprimert og flau over byens forlatte bygninger, til å faktisk stille ut forlatte bygninger med kunst. Turisme økte også ettersom flere hadde en interesse av å se den unike kunsten i byen.

Flyttebussen[rediger | rediger kilde]

Ved slutten av festivalen reiste Pøbel, sammen med en lokalentreprenør sponset av Koro/Uro, en gammel buss ved de undersjøiske tunnelen som leder til Vardø. Bussen hadde vært eid av det eneste flyttebyrået i byen, og hadde blitt brukt for å flytte ut flere familier og deres eiendeler i løpet av årene med fraflytting. Skoler og lokale organisasjoner ble invitert til å bidra med en tidskapsel som ble fylt av brev, lokale aviser, dvd-er og annet. Dette ble forseglet i tidskapselen og skulle ikke åpnes før 50 år senere.[4]

Ordføreren av Vardø, Lasse Haughom, likte symbolikken av den begravde bussen, og takket personlig Pøbel i nasjonal media. Han håpet at bussen kunne signalisere slutten på fraflyttingen fra byen.[12]

The Blood Bank[rediger | rediger kilde]

Etter utsmykningsarbeidet var gjort på utsiden av bygninger, begynte Pøbel og fokusere på insiden av bygninger, som i praksis gjorde gatekunst om til installasjonskunst. En av hovedgatene i Vardø hadde flere nedstengte butikker som alltid var mørke. Når man gikk ned gaten i Vardø i vinteren hvor det ikke var noe dagslys, var det ikke bare mangel på lys fra solen, men også på lys fra disse bygningene. Mange av de forlatte bygningene var ikke bare forlatt av fraflyttere, men også nedstengt på grunn av politikk. Investorer kjøptet opp eiendommer, for å sikre seg og senere flytte ut fiskekvoter, dette og også investorerer som spekulerte i olje-boom gjorde at mange bygninger forfalt på grunn av investeringsspekulering. Flere av eierne til disse bygningene var ikke i Vardø området, og Vardøs innbyggere kunne verken kjøpe, bruke eller renovere disse eiendommene.

I realiteten hadde politikken ikke bare forårsaket fraflytting, men også ført til at byen mistet sitt eget blod, eller livskraft. Med lokale innbyggere involvert nok engang, kjøpte Pøbel en nedstengt blomsterbutikk og renoverte den for å skape en ustilling kalt "The Blood Bank". Butikken ble restaurert for å se ut som et helt hvitt og firkantet galleri. I media var Vardø ofte beskrevet som en spøkelsesby, så prosjektet ønsket å fokusere på de menneskene som faktisk levde der. Galleriet ble en metafor på innbyggerne som er blodet som holder byen i live.

Istedenfor å invitere eksterne kunsterne til skape innholdet i galleriet, ble lokale invitert til å skape en egen kunst om dem selv. 150 lerret med røde tusjer ble gitt ut personlig av Pøbel til forskjellige lokale innbyggere som bidro med hvert deres verk. Barnehager, gamlehjem, den lokale puben og flere andre lokasjoner ble oppsøkt for å "fange" bredden av befolkningen.

Utstillingen var en uvanlig utstilling fordi den stiller ikke bare ut kunst men hele prosessen med skapelse av utstilling var kunst i seg selv. En bygning som hadde vært forlatt i tjue år fikk plutselig liv igjen, og de lokale innbyggerne feiret seg selv, sine historier og sine egne kunstverk.

"Blood Bank" prosjektet var også en pilot for et større prosjekt hvor ti forlatte næringsbygg skulle renoveres, og ti installasjonskunstnere skulle skape stedsspesifikk kunst.

The Blood bank er emne til kort-dokumentaren "Blood bank".[4][11]

Teriberka i Russland[rediger | rediger kilde]

Komafest New Chapter[rediger | rediger kilde]

Pøbel - Teriberka,Russia (2015)

Komafest New Chapter fant sted i Teriberka, en gammel fiskelandsby nordøst på Kolahalvøya i Russland. Teriberka er en mer ekstrem versjon av Vardø, og har i løpet av sine 30 siste år mistet 90 % av sine innbyggere, hovedsakelig på grunn av sentalisering og privatisering av fiske, akkurat likt som Vardø. i 2018 ble de gjenværende hovedandelen av befolkningen tvangsflyttet til andre steder, som Lodeinoje and Kola, for å gi plass og rom for utvikling av turisme.

i 2015 ble Pøbel invitert til Teriberka for å dele med de lokale erfaringer som var blitt gjort med Komafest prosjektet i Vardø. Han reiste sammen med fotograf Nima Taheri for å dokumentere likheter mellom Teriberka og Vardø. Han så at politikken som skapte kollaps i Teriberka også skjedde i Norge, men bare i et saktere tempo. Dette gjorde at han følte at Teriberka var som å se 20-30 år inn i fremtiden av den norske kysten i Nord-Norge. Under hans første opphold i Teriberka skapte han tolv steds-spesifikke kunstverk. Under dette oppholdet fikk også Pøbel en idé om å bygge et flyttbart bibliotek som skulle bestå av gjenvunnet innhold og personlige gjenstander fra de forlatte husene i byen.

I 2016 reiste Pøbel og Vardø Restored sammen til Teriberka for å evaluere muligheten for og gjøre et større prosjekt der.

i 2017 ble et prosjekt startet og et flyttbart bibliotek ble realisert ved at en eldre Ural lastebil ble innredet til et bibliotek, og gjenstander og personlige eiendeler ble samlet inn fra 50 forlatte hjem til familier som hadde blitt tvangsflyttet. Lastebilen ble fullført, og dens kunstverk og lastebilen i seg selv har vært på utstilling i Oslo.

Prosjektet involverte mer enn 170 personer fra Norge og Russland i løpet av årene 2015-2019. De lokale innbyggerne i Teriberka deltok på flere måter, og bidrog med tusenvis av timer med frivillig arbeid. Forskjellige akademikere har også skrevet studier om Teriberka, som resultat av prosjektet.

Mute[rediger | rediger kilde]

Mute er et pågående konsept som Pøbel har utforsket og utviklet siden 2011, da Pøbel så paradokset i at flere av hans maleri som var på forlatte bygninger i distriktene var blitt fotografert, hvoretter folk betraktet fotografiene istedenfor maleriene. Dette gjorde at han reflekterte over det å være maler kontra det å være fotograf. Var bildet en dokumentasjon av maleriet, eller var maleriet noe som ble gjort for å kunne ta et bilde som i da ble et kunstverk?

I 2012 spray-malte Pøbel sitt «mute»-symbol (norsk: «lyden-av»-symbol) på ulike steder i naturen.

I Danmark i 2013 malte han mute-symbolet på biler som ble sluppet fra heisekraner, slik at han kunne ta bilde av bilen i fri tilstand rett før sammenstøt med bakken.

I 2014 dukket Pøbels mute-symbol plutselig opp på en av de mest travle gatene i Japans hovedstad Tokyo.[13]

I 2015, i Guangzhou i Kina ble mute-symbolet brukt på flere bygninger i et slumområde som bokstavelig talt var omringet av moderne skyskrapere. Symbolet ble her brukt for å støtte de lokale i deres protest mot store investorer som ville kjøpe hele slummen for å gjøre stedet om til noe nytt og moderne. Men, i prosessen med å "mute" flere bygninger var det noen lokale innbyggere som trodde at Pøbel kom fra myndighetene for å markere hvilken bygninger som skulle bli destruert. Pøbel og hans team ble dermed kjeppjaget av tjue uniformerte vakter med hjelm og køller.[14]

I april 2016 spray-malte Pøbel sitt mute-symbol på Donald Trumps stjerne på Hollywood Walk of Fame i Los Angeles, USA[15] Millioner av seere så klipp av dette på Youtube den første dagen verket stod ferdig, og senere har et titalls millioner seere sett klippet via CNN og andre nyhetsmedier. Pøbel avslo intervju med flere nyhetsmedier da han hadde mutet Trump, med ønske om at det skulle være åpent for tolkning, og at mutingen var del av et større konsept.

En av Pøbels nyere tilføyelser til Mute-prosjektet.

Siden den gang har mute-symbolet dukket opp på flere steder rundt om i verden, blant annet i Japan, India, Russland, Peru og Norge.

I 2020 startet Pøbel et arbeid med å plassere en stor skulptur av mute-symbolet i norsk natur.[4]

Andre verker[rediger | rediger kilde]

I tillegg til Pøbels mange prosjekt gjør han også sjablonger og kunstinstallasjoner. Han har solgt mye av hans kunst på nettbutikken ABCPrinthouse siden 2012. Pøbel har en filosofi om at hans kunst må være tilgjengelig for alle, også de som ikke har råd til og kjøpe den. Mange av hans trykk og malerier har opprinnelig vært laget på bygninger, i naturen, eller i byer tilgjengelig for allmennheten. Pøbel har begrensede opplag, og selger ofte til utsalgspris under markedspris.

The Lovers[rediger | rediger kilde]

"The Lovers" ble malt av Pøbel under jernbanen på Bryne 12. mars 2020, dagen før Norge annonsere sin lockdown på grunn av Corona-pandemien. I mai samme år ble "The Lovers" gitt ut på trykk, og noen få lerret. Verket skapte mye interesse og havnet blant annet i New York Times, i tillegg til flere andre medier. Salgsutgivelsen hadde opplag på 328 og ble utsolgt på mindre enn ett minutt. Kjøpere var fra hele verden, inkludert India, Hong-Kong, USA, midtøsten og Norge.[4]

En AP (artist proof) av et "The Lovers" trykk ble lagt ut for auksjon for å generere penger til et veldedighetsprosjekt for urbefolkningen i Amazonasjungelen som ble hardt rammet under pandemien. Trykket ble solgt for $11 000 til en person i Los Angeles, USA.[16][17]

Noen trykk av "The Lovers" ble også donert bort til en veldedighetsorganisasjon med navn Ønsketransporten og lagt ut for salg. All inntekt gikk til organisasjonen og deres arbeid med å tilrettelegge transport og opplevelser for svært syke eller funksjonshemmede mennesker.[18]

Trump-satire[rediger | rediger kilde]

Lørdag 31. oktober 2020 projiserte Pøbel en 54 meter høy Donald Trump-satire på noen siloer i Stavanger. Animasjonen som ble vist var Donald Trump marsjerende på en gigantisk penis-hest, og var inspirert av en satire fra den franske revolusjonen på 1700-tallet.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Johansen, John Inge (21. august 2008). «Urban kunst midt i ødemarka». Besøkt 19. juli 2020. 
  2. ^ «StreetArtNewsJapan x Pøbel Interview» (engelsk). 14. februar 2013. Besøkt 19. juli 2020. 
  3. ^ «-» (norsk). 2. juli 2007. Besøkt 19. juli 2020. 
  4. ^ a b c d e «Hele verden vil ha «The Lovers». Her er Pøbels historie». Besøkt 19. juli 2020. 
  5. ^ «ETHOS». claudioethos.blogspot.com (portugisisk). Besøkt 9. mars 2021. 
  6. ^ «Om E.B. Itso». www.artsy.net. Besøkt 9. mars 2021. 
  7. ^ «About». huskmitnavn (engelsk). Besøkt 9. mars 2021. 
  8. ^ «Antwan Horfee». Mima Museum (engelsk). Besøkt 9. mars 2021. 
  9. ^ «Ken Sortais». kensortais.com. Besøkt 9. mars 2021. 
  10. ^ «BIOGRAPHY – REMED & THE ARTS» (spansk). Besøkt 9. mars 2021. 
  11. ^ a b Lawrence, Don (27. oktober 2017). «Husene som våknet fra koma - Arkitektur N». Besøkt 19. juli 2020. 
  12. ^ «Setter punktum for Vardøs fraflytting» (norsk). 26. juli 2012. Besøkt 19. juli 2020. 
  13. ^ «Pøbel / Pobel» (engelsk). Besøkt 19. juli 2020. 
  14. ^ «Pøbel / Pobel» (engelsk). Besøkt 19. juli 2020. 
  15. ^ «"Trump Muted" by Pøbel on Hollywood Boulevard - StreetArtNews». StreetArtNews. 3. april 2016. Besøkt 26. mars 2018. 
  16. ^ «Nå auksjonerer Pøbel bort unik kunst for å hjelpe urfolk i Amazonas». Besøkt 19. juli 2020. 
  17. ^ «Pøbeltrykk ble solgt for 106.700 kroner». Besøkt 19. juli 2020. 
  18. ^ «Ønsketransporten». Besøkt 19. juli 2020. 
  19. ^ Espeland, Anett Johansen (31. oktober 2020). ««Pøbel» med nytt Trump-stunt før valget». Besøkt 5. desember 2020. 

Eksterne linker[rediger | rediger kilde]

http://www.abcprinthouse.com/ Abcprinthouse