Pål Vågaskalm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pål Vågaskalm
Født12. århundreRediger på Wikidata
Død1245Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Offentlig tjenestemannRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Pål Vågaskalm (Wågaskalm) (død 1245) var mest kjent som medlem i kongens hird. I 1217 ble han utnevnt til sysselmann for Alstahaug.

To år senere ble han utnevnt til lendmann for Håkon Håkonsson, representerte Hålogaland. Han deltok med kongen i krigen mot Ribungerne ved Tønsberg og Oslo 12191220, og er nevnt 1223 i det store rettsmøte i Bergen som anerkjente kongens rett til kronen. I 1224 var han til stede i Vågan (datidens Vágar) sammen med Skule jarl som myrdet hans søstersønn Arne Harjadal. Tross dette tilhørte han senere Skules parti. Lite er kjent, utover det som er nevnt i Håkon Håkonssons saga, men han bodde på Dønnesgodset og forestod oppføringen av en høgendekirke i stein, omtrent år 1200.

Pål Vågaskalm var far til Nikolaus Pålson (død 1240), som også ble kongens mann.