Opplysningsvesenets fond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ovf»)
Opplysningsvesenets fond
Org.formAnnet foretak ifølge særskilt lov
Org.nummer970955569
Stiftet1821[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
OpprinnelseBenefisert gods[2]
VirkeområdeNorge
Eierstatseid (men omdiskutert), styrt av staten
Nettstedwww.ovf.no (nb)

Opplysningsvesenets fond (OVF) er et norsk, statlig fond som eier eiendommer og finanskapital. Fondet er en stor grunneier og er blant annet eier av mange prestegårder, presteboliger, festetomter og store skogarealer. OVF har en formålsbasert formuemasse.

Fondets virksomhet skulle frem til 2021 - ifølge lov om Opplysningsvesenets fond § 2 komme Den norske kirke til gode i samsvar med Grunnloven § 116,.[3] Denne ordlyden i loven ble fjernet i 2021,[4] i forlengelse av at Den norske kirke var blitt skilt ut fra staten og blitt et eget rettssubjekt.[5][6]

Fondet har mange likhetstrekk med en stiftelse i det at verdier skal bevares og avkastningen tilgodese spesielt definerte formål.

OVF ble dannet ved lov av 20. august 1821 angaaende det beneficerede Gods § 41.[7] Fondet er nå regulert i lov av 18. juni 2021 om Opplysningsvesenets fond etter at den tidligere loven av 7. juni 1996 er opphevet.[8] Loven henviser til Grunnloven § 116. Fondet forvaltes nå av et statlig forvaltningsorgan med eget styre,[9] og er underlagt Barne- og familiedepartementet.[10] Forvaltningsorganet har 65 ansatte (2018).[11] Mens OVF konsern har i 2022 91,4 årsverk og består av to datterselskaper Clemens Eiendom og Clemens Kraft.

Eiendomsretten til fondet har lenge vært omstridt. Noen har hevdet at det er den norske stat som eier fondet, andre at det er Den norske kirke er eier.[12]

I en stortingsmelding om OVF fra 2019 foreslo Barne- og familiedepartementet at verdiene i fondet bør deles mellom staten og Den norske kirke, og brukes til kirkeformål.[13]

I 2021 vedtok Stortinget en ny lov om Opplysningsvesenets fond.[8] Fra 1. januar 2023 er fondet statlig.[14]

Fondets forhistorie[rediger | rediger kilde]

Innen utgangen av 1100-tallet var kirken fast etablert i Norge og opparbeidet seg etterhvert eiendomsretten til store jordeiendommer i Norge. Eiendommene ble enten kjøpt, gitt i gave, eller testamentert til den katolske kirke, og kan i hovedsak sorteres i tre kategorier:

  • kirkegodset hvor inntektene ble brukt til vedlikehold og drift av kirkene,
  • bispe- og klostergodset med sine formål, og
  • prestebordsgodset, eller det benefiserte gods, som sikret prestene husly, mat og inntekter.

Gavene kunne være knyttet til kirkens veldedige aktiviteter; man ønsket at kirken skulle ha økonomisk bæreevne til å ta seg av enker, foreldreløse barn og andre trengende. Noen givere satte vilkår for avkastningen på eiendommene som ofte gjaldt for all fremtid og gjorde at eiendommene ikke kunne avhendes. Men reformasjonen i 1537 førte til at den dansk–norske kongen overtok alle eiendommer som hadde tilhørt kirken; det vil si både bispe-, kloster- og kirkegodset. Det er ingen tvil om at den kongelige interesse for å overta dette meget omfattende godset var en viktig drivkraft for reformasjonen. Dette førte etter hvert til intensivt salg av blant annet kirker for å skaffe kongen penger i statskassen. Men prestebordsgodset var stort sett intakt inntil 1814, da Grunnloven § 106 (senere § 116) ble vedtatt for å sikre den statskirkelige geistlighet utkomme av det benefiserte gods og hindre staten i å beslaglegge avkastningen av eiendommene.

I 1821 ble Lov om det beneficerede gods vedtatt i Stortinget. Så vel kjøpesummer som inntekter av det gods som er benefisert geistligheten, skal bare anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme. På begynnelsen av 1800-tallet ble store deler av det «benefiserte godset» solgt, og salgssummene lagt til Opplysningsvesenets fond, som ble dannet ved lov i 1821[15].

Flere av grunneiendommer som OVF har grunnbokshjemmel i Nordland, Troms og Finnmark, tilhørte opprinnelig Det nordlandske kirke- og skolefond, en stiftelse som ble opprettet 27. november 1716. Ved prestegådsloven av 1955 § 17 overtok Opplysningvesenets fond fondets prestegårder og presteboliger i Finnmark, og ved klokkerloven av 1963 § 12 overtok OVF Det nordlandske kirke- og skolefonds gjenværende eiendommer, det vil si klokkergårdene.[16]

Opplysningsvesenets fond er en viktig støttespiller for Den norske kirke og bidrar gjennom årlige tilskudd til å finansiere det indre liv i denne kirken. Tilskuddet som blir fordelt av Kirkerådet blir blant annet brukt til diakoni, ungdomsarbeid, samisk kirkeliv, Kirkens bymisjon, søsterkirker, medarbeiderskap og finansiering av ulike prosjekter. Fondet yter også datatjenester for Kirkerådet og bispedømmerådene, og det gis lån til kommuner og kirkelige fellesråd til statskirkelige formål. Årlig brukes det ca. 110 millioner kroner til presteboligforvaltning og ulike kirkelige formål.

Boplikten for prester ble opphevet i 2015 og ordningen med statskirke i Norge opphørte i 2017. Det medførte store endringer for Opplysningsvesenets fond. Gjeldende lov om Opplysningsvesenets fond ble innført i januar 2022 og Grunnlovsvernet i §116 ble opphevet i januar 2023.

Fondets formål og virkeområde[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2023 er Opplysningsvesenets fond et statlig fond der avkastningen tilfaller staten i henhold til Lov om Opplysningsvesenets fond. Regjeringen offentliggjorde i en pressemelding 03.08.2023 at fremtidige overskudd fra OVF vil overføres til et statlig kirkebevaringsfond for bevaring og vedlikehold av kulturhistorisk viktige kirkebygg i Norge.

OVF er en av Norges største grunneiere. Fondet eier og forvalter rundt 6 000 festetomter, 275 preste- og bispeboliger, rundt 900 000 dekar skog hvorav 508 000 er produktiv skog. Videre er fondet Norges største jordbruker med 132 jordleiebruk og 20 forpaktningsbruk. Fondets finanskapital var ved utgangen av 2018 ca. 2,5 milliarder kroner. Samlede verdier (antatt nettoformue) var i 2018 4,4 milliarder kroner. Opplysningsvesenets fond eier også datterselskapet Clemens Eiendom, og er majoritetseier i Clemens Kraft og Geisli Energi AS.

Fondet forvalter en viktig del av norske bygningsarv gjennom prestegårder og presteboliger. På fondets eiendommer er det ca. 270 fredede bygninger (2022) i form av boliger, driftsbygninger, stabbur, naust og lignende. Blant disse er 80 fredede bispe-og presteboliger. Vedlikehold og restaurering gjøres i samarbeid med Riksantikvaren, lokale vernemyndigheter, historielag og lignende.

Eiendomsretten til fondet[rediger | rediger kilde]

Det ble lenge stilt spørsmål om eiendomsretten til fondet, og om det er staten eller Den norske kirke som skal betraktes som eier til fondets eiendommer. Det har grovt sett vært skilt mellom to ulike syn i debatten.[17]

Det ene hovedsynspunktet var at OVF må anses som kirkens eiendom. Dette begrunnes for det første med at verdiene i fondet før reformasjonen og innføringen av statskirken tilhørte kirken og at den statlige overtakelsen er å betrakte som en annektering av kirkens eiendom. Når statskirken er oppløst, må også disse eiendommene tilbakeføres til kirken. Til støtte for dette synet var det også vist til at kirken alltid har hatt en særegen status i staten, og at den hele tiden har bestått som et selvstendig trossamfunn prinsipielt adskilt fra de statlige myndigheter. Formaljuridiske betraktninger om at kirken ikke er et eget rettssubjekt, har derfor liten vekt. Det er heller ikke riktig at kirkens eiendommer siden reformasjonen ble sett på som Kongens eiendom.[18]

Det andre hovedsynspunkt var at fondet er statens eiendom. Dette synet er blant annet hevdet av Justisdepartementets lovavdeling i tolkningsuttalelser fra 2010 og 2017.[19][20] Synet er i stor grad utledet av det juridiske faktum at Den norske kirke ikke er et eget rettssubjekt (men en del av staten), og at det derfor vanskelig kan hevdes at det har noen eiendomsrett. Det vises også til at de kirkelige eiendommer etter reformasjonen ble lagt inn under Kongen, og at dette etter overtagelsen delvis ble betraktet som Kongens eiendom. Det er også vist til at forvaltningen av OVF hele tiden har vært styrt av de verdslige myndigheter, riktignok med særregler og begrensninger.

Fra 1. januar 2023 er fondet statlig.[14]

Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond[rediger | rediger kilde]

Opplysningsvesenets fond har ingen ansatte, men drift, utvikling, og forvaltning av fondets verdier finner sted i et eget forvaltningsorgan, som har 65 ansatte.[21] Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond ble opprettet med eget styre og ledelse fra 1. januar 2001, og er per 2019 underlagt Barne- og familiedepartementet som et statlig forvaltningsorgan.[22] Forvaltningsorganets virksomhet er regulert i vedtekter fastsatt av departementet[23] med hjemmel i lov om Opplysningsvesenets fond.

Siden etableringen av Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond, har tyngdepunktet i fondets virksomhet endret seg. Den forretningsmessige delen av virksomheten har økt betydelig i omfang. Forvaltningsorganet har søkt å ivareta muligheter, blant annet ved større fokus på eiendomsutvikling, investering i eiendom for utleie til kirkelige formål, og utvikling av småkraft på fondets eiendommer. Forvaltningsorganet ledes av et styre og en direktør[24], og har avdelinger for økonomi, IKT, informasjon/personal/administrasjon, finans, presteboliger, eiendomsutvikling, eiendom/festetomter, næringseiendom, jord/skog, og småkraft. Tradisjonelt har det vært en stor andel jurister i organisasjonen. Arkitekter, arealplanleggere, økonomer, og naturvitere utgjør andre yrkesgrupper i forvaltningsorganet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ovf.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norges Grunnlov § 116
  3. ^ lovdata.no Grunnloven § 116
  4. ^ «Lov om Opplysningsvesenets fond - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 19. desember 2022. «Lova blei oppheva ved lov 18 juni 2021 nr. 98 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1970).» 
  5. ^ «På vei mot ny kirkeordning». Den norske kirke. Besøkt 19. desember 2022. 
  6. ^ Kulturdepartementet (9. august 2019). «Forvaltningsreform for et tydelig skille mellom kirke og stat». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. desember 2022. 
  7. ^ Loven gjengitt i Karnov. Norsk kommentert lovsamling. Bind 1685–1963 (1994).
  8. ^ a b «Lov om Opplysningsvesenets fond - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 4. august 2023. 
  9. ^ Etter kongelig resolusjon ble Forvaltningsorganet for OVF etablert 1. januar 2001. Styret i FOVF er omtalt i årsrapporten for 2018.
  10. ^ Endringer i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom departementene Fastsatt ved kgl. res. 3. mai 2019.
  11. ^ OVF. «ovf.no Årsrapport 2018». Besøkt 3. november 2019. 
  12. ^ Meld. St. 29 (2018–2019) Opplysningsvesenets fond kapittel 4 Eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond
  13. ^ Meld. St. 29 (2018–2019) Opplysningsvesenets fond [kapittel 10 Departementets konklusjon (pkt. 10.1) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-29-20182019/id2661096/sec10#kap10-1-p5]
  14. ^ a b «Lov om Opplysningsvesenets fond - - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 4. august 2023. 
  15. ^ «Vår historie». OVF. Besøkt 25. september 2023. 
  16. ^ Besvarelse fra statsråd Gudmund Hernes til Synnøve Fjellbakk Taftø vedrørende Det nordlandske kirke- og skolefond datert 10.01.1994
  17. ^ Se NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke (Gjønnes-utvalget) pkt. 9.3.4.
  18. ^ Blant annet Kirkelovkommisjonen av 1890 fremholdt at det Kongen solgte i forbindelse med kirkesalgene, ikke ble oppfattet som noen ordinær eiendomsrett Kongen hadde til kirkene, men den rett Kongen hadde tiltatt seg til å disponere over kirkens overskudd, jf innstillingen side 49.
  19. ^ 2010: Tolkningsuttalelse av Justisdepartementets lovavdeling fra november 2000 vedrørende Grunnloven § 106 (spørsmål om laksefiskloven § 22 gjelder for eiendommer som tilhører Opplysningsvesenets fond). I pkt. 1.4 konkluderes med at «kirken ikke er et eget rettssubjekt, men en del av staten» og i pkt. 1.6 at «staten eier opplysningsvesenets fond.»
  20. ^ 2017: Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen til Kulturdepartementet: Opplysningsvesenets fond – eierspørsmålet og Grunnloven Se punkt. 3.4: «Vår konklusjon er at staten har eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond.»
  21. ^ Årsrapport for Ovf 2019
  22. ^ Eierskapet til Opplysningsvesenets fond Arkivert 16. juli 2014 hos Wayback Machine.
  23. ^ Vedtekter for forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond
  24. ^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Opplysningsvesenets_fond&oldid=23949921»