Hopp til innhold

Ousmane Sonko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ousmane Sonko
Født15. juli 1974[1]Rediger på Wikidata (51 år)
Thies
BeskjeftigelsePolitiker, skribent, skatteinspektør Rediger på Wikidata
Embete
  • Senegals statsminister (2024–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité Gaston Berger
École nationale d’administration,Senegal[2]
PartiAfrican Patriots of Senegal for Work, Ethics and Fraternity[3]
NasjonalitetSenegal
Ousmane Sonko på Commons

Ousmane Sonko (født 1974) er en senegalesisk politiker og tidligere skattefunksjonær som har vært Senegals sekstende statsminister siden 2024, og leder av PASTEF[a] siden partiet ble stiftet i januar 2014.

Sonko var PASTEFs kandidat ved presidentvalget i 2019 og endte opp på tredjeplass. Han var en viktig skikkelse i den senegalesiske opposisjonen mot tidligere president Macky Sall. Arrestasjonen og den påfølgende etterforskningen av ham som ble utført av myndighetene i 2019 etter anklager om seksuelle overgrep utløste masseprotester og opptøyer over hele Senegal. I juni 2023 ble han dømt til to års fengsel og i juli 2023 ble PASTEF oppløst av den senegalesiske regjeringen. I 2024 ble han utnevnt til statsminister etter at hans protegé og studiekamerat Bassirou Diomaye Faye, vant presidentvalget i 2024.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Sonko ble født i Thiès vest i Senegal og tilbrakte barndommen sin i Sébikhotane og Casamance . Faren hans var fra Casamance og moren hans var fra Khombole.[4]

Sonko tok bachelorgraden sin i 1993, og ble uteksaminert med en mastergrad i rettsvitenskap fra Gaston Berger University i Saint-Louis i 1999. Han gikk deretter på National School of Administration and the Judiciary.[5]

Før han gikk inn i politikken, jobbet Sonko i 15 år som skatteansvarlig i Pikine.[6][7] I 2016 varslet han om bruk av skatteparadiser til sjøs, inkludert et mineralsandforedlingsanlegg til en verdi av 50 millioner dollar som ble brukt av et kanadisk selskap for å unngå å betale 8,9 millioner dollar i skatt. Sonkos ansettelse som skatteansvarlig ble avsluttet som følge av varslingen[8][9] I 2018 publiserte han Pétrole et gaz au Senegal, en sakprosabok som oppsummerte funnene hans.[10]

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

I 2014 grunnla Sonko partiet PASTEF. Mellom 2017 og 2022 var han medlem av nasjonalforsamlingen.[11]

I 2018 publiserte Sonko boken Solutions der han la frem sitt politiske manifest.[12] Han var kandidat til presidentvalget i 2019, hvor han oppfordret Senegal til å erstatte francen med en nasjonal valuta. I valget ble Macky Sall gjenvalgt, og Sonko kom på tredjeplass med 16% av stemmene.[13] I oppkjøringen til valget rapporterte Sonko at han ble utsatt for en anonyme svertekampanje som hadde som mål å diskreditere ham.[14]

I september 2021 lanserte Sonko partikoalisjonen «Frigjør folket» med mål om å få seter i kommune- og avdelingsråd kontrollert av partier innenfor Mackys presidentkoalisjon, «Forent i håpet».[15] Under lokalvalget i 2022 ble Sonko valgt til ordfører i Ziguinchor.[16] Koalisjonen hans klarte også å få kontroll over lokale råd fra Forent i håpet, særlig i Dakar, i tillegg til at de fikk 56 av de 165 setene i nasjonalforsamlingen.[17][11]

Arrestasjonen i 2021

[rediger | rediger kilde]

I februar 2021 anmeldte en ansatt ved en massasjesalong Sonko for «gjentatt voldtekt og drapstrusler».[18] 3. mars 2021 ble Sonko arrestert i nærheten av Cheikh Anta Diop-universitetet og siktet for å forstyrre den offentlige orden. Sonko kalte anklagene falske og politisk motiverte.[19] Arrestasjonen av Sonko førte til protester. Det kom til sammenstøt mellom politiet og studentdemonstranter i Dakar, Bignona og Diaobe som førte til 14 rapporterte dødsfall.[20][21] Det ble også protester internasjonalt mot arrestasjonen, blant annet utenfor FNs hovedkvarter i New York City, USA, der de krevde at Sonko ble løslatt.[22]

Den tidligere utenriksministeren Alioune Badara Cissé oppfordret den senegalesiske regjeringen til å slutte å true og skremme demonstranter, og oppfordret også demonstrantene til å stoppe volden og plyndringen, og advarte om at Senegal var «på randen av en apokalypse». Det økonomiske fellesskapet av vestafrikanske stater (ECOWAS) oppfordret på samme måte til tilbakeholdenhet og ro, samt at regjeringen garanterer innbyggerne retten til å protestere.[23]

I februar 2021 vedtok parlamentet å fjerne Sonkos parlamentariske immunitet i en avstemning som ble beskrevet som «feilaktig og ulovlig» av opposisjonspolitikere.[24] Sonko ble løslatt under etterforskningen, men i mai 2021 nektet en dommer å gi ham tillatelse til å forlate landet på grunn av tiltalen for voldtekt.[25]

Straffedommer

[rediger | rediger kilde]

Den 8. mai 2023, etter en anke, fikk Sonko en betinget fengselsstraff på seks måneder for ærekrenkelse og fornærmelser mot Mame Mbaye Niang.[26]

Den 1. juni 2023, etter to år med etterforskning, ble Sonko frikjent for voldtektsanklager, men dømt til to års fengsel for å ha «korrumpert ungdom».[27] Sonko hadde ikke møtt opp i rettssaken, og kalte etterforskningen politisk motivert og bevis på feilbehandling.[28] Domfellelsen gjorde Sonko ute av stand til å stille som kandidat i presidentvalget i 2024, noe som førte til protester over hele Senegal.[29] Noen tilhengere av Sonko har uttalt at fordi «korrumpert ungdom» ble ansett som en forseelse snarere enn en forbrytelse i henhold til senegalesisk lov, kunne Sonko fortsatt stille til valg. I juli 2023 ble han nominert som PASTEFs presidentkandidat til presidentvalget i 2024.[30]

Arrestasjon og protester i 2023

[rediger | rediger kilde]

28. juli 2023 ble Sonko arrestert igjen og anklaget for å «forstyrre den offentlige orden».[31] 31. juli 2023 ble PASTEF oppløst av den senegalesiske regjeringen, noe som utløste nasjonale protester.[32] 6. august 2023 ble Sonko angivelig innlagt på sykehus etter en ukes sultestreik i protest mot arrestasjonen.[33] Den senegalesiske regjeringen forbød TikTok i landet fra august inntil det gir regjeringen en måte å sensurere brukere som «truer landets stabilitet» ved å protestere mot Sonkos arrestasjon.[34] I oktober 2023 annullerte Ziguinchor-domstolen fjerningen av Ousmane Sonko fra valglistene. Avgjørelsen ble bestridt av statlige advokater og anket til Høyesterett.[35] 14. desember 2023 ble dommen i den nye rettssaken om Sonkos valgbarhet avsagt, og Sonko ble erklært valgbar og gjeninnsatt på valglistene.[36] Sonko ble løslatt fra fengselet 15. mars 2024.[37]

Statsminister (2024–)

[rediger | rediger kilde]

Etter at hans protegé, Bassirou Diomaye Faye, seiret i det senegalesiske presidentvalget i 2024 ble Sonko utnevnt til statsminister i Senegal kort tid etter Fayes innsettelse som president 2. april 2024.[38] Sonko presenterte formelt sin regjering 5. april, som han beskrev som en «utbryterregjering» som symboliserte «en systemisk transformasjon innvalgt av det senegalesiske folket».[39]

I sin statsministerperiode har Sonko kritisert den franske militære tilstedeværelsen i Senegal, samt vestlige forsøk på å fremme verdier som anses som uforenlige med senegalesiske og afrikanske skikker, inkludert LHBT-rettigheter og monogami. Han har også etterlyst en reform av ECOWAS fordi organisasjonen har tillatt splittelser innenfor blokken å utvikle seg, noe som hadde ført til opprettelsen av Alliansen av Sahel-statene.[40]

I september 2024 kunngjorde Sonko at en gjennomgang av statsfinansene under Macky Salls presidentskap hadde avdekket «utbredt korrupsjon» og manipulering av tall i økonomiske saker, noe som fikk Sonko til å love ytterligere etterforskning.[41]

Den 25. februar 2025 hevdet Sonko at han hadde inngått en avtale med Movement of Democratic Forces of Casamance (MFDC) om å avslutte Casamance-konflikten etter samtaler arrangert og meklet av Guinea-Bissau.[42] I likhet med en tidligere avtale fra 2022 ble avtalen signert mellom den senegalesiske regjeringen og MFDCs Badiatte-fraksjon, hvor sistnevnte igjen gikk med på å avvæpne sine styrker.[43] I motsetning til dette gikk ikke MFDCs Sadio-fraksjon med på avtalen.[44]

I april 2025 uttalte Ousmane Sonko at CFA-francen, uansett den nye definisjonen, utgjør både et symbolsk og økonomisk problem.[45]

I juli 2025 fordømte Ousmane Sonko mangelen på autoritet i Senegal fra staten selv, med henvisning til president Faye.[46]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «De afrikanske patrioter i Senegal for arbeid, etikk og brorskap» (Fransk: Patriotes africains du Sénégal pour le travail, l'éthique et la fraternité).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ www.africa-confidential.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ www.jeuneafrique.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ www.rfi.fr[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ «Senegal : Who is Ousmane Sonko, the youngest presidential candidate». Arkivert fra originalen 3. april 2019. Besøkt 6. august 2023.
  5. ↑ Beatty Riedl, Rachael. «Senegal's presidential poll is shaping up as a real contest, with voters in the driver's seat». Besøkt 6. august 2023.
  6. ↑ Nakhlawi, Razzan (30. desember 2018). «From Implant Files to West Africa Leaks, 2018's most-shared stories». ICIJ. Besøkt 6. august 2023.
  7. ↑ «Portrait de candidat: Ousmane Sonko, l'étoile montante». VOA. Besøkt 6. august 2023.
  8. ↑ «The Five Candidates Running in Senegal's Presidential Election». Besøkt 6. august 2023.
  9. ↑ Fitzgibbon, Will. «West Africa Leaks: offshore holdings of West Africa's officials, traffickers revealed». Arkivert fra originalen 3. januar 2020. Besøkt 6. august 2023.
  10. ↑ Seck, Amadou Tom. «Pétrole et gaz au Sénégal. Chronique d'une spoliation». Besøkt 6. august 2023.
  11. 1 2 «Senegal's Ousmane Sonko: Youth hero or rabble-rouser?». Besøkt 6. august 2023.
  12. ↑ «Livre de Sonko : La directrice du Commerce extérieur rejette les «Solutions»». Le Quotidien. 17. oktober 2018. Besøkt 6. august 2023.
  13. ↑ «Senegal's president officially declared election winner». Reuters (på engelsk). 5. mars 2019. Besøkt 6. august 2023.
  14. ↑ Madsen, Michelle (13. juni 2020). «My fake news whodunnit: Caught up in a Senegal fake news scam». BBC News. Besøkt 6. august 2023.
  15. ↑ «Au Sénégal, lancement d'une coalition autour du principal opposant Ousmane Sonko». Le Monde (på fransk). 3. september 2021. Besøkt 6. august 2023.
  16. ↑ «Municipales au Sénégal : l'opposition remporte Dakar et plusieurs autres grandes villes du pays». Besøkt 6. august 2023.
  17. ↑ «Sénégal: l'opposant Ousmane Sonko remporte la mairie de Ziguinchor, une étape importante». Besøkt 6. august 2023.
  18. ↑ «Sénégal : ce que contient la plainte pour « viols et menaces de mort » contre Ousmane Sonko – Jeune Afrique». Besøkt 6. august 2023.
  19. ↑ «Senegal protests after opposition leader Ousmane Sonko arrested». BBC News. 5. mars 2021. Besøkt 6. august 2023.
  20. ↑ «Senegal clashes kill one after opposition leader arrested». Besøkt 6. august 2023.
  21. ↑ «Senegal: TV stations suspended amid clashes and as Sonko faces court». Besøkt 6. august 2023.
  22. ↑ «Senegalese New Yorkers rally at the UN to demand the release of opposition leader Ousmane Sonko». Besøkt 6. august 2023.
  23. ↑ «Senegal protests: The country is 'on the verge of an apocalypse'». BBC News (på engelsk). 7. mars 2021. Besøkt 6. august 2023.
  24. ↑ Faivre le Cadre, Anne-Sophie. «Sénégal : Ousmane Sonko perd son immunité parlementaire – Jeune Afrique». Besøkt 6. august 2023.
  25. ↑ Millecamps, Matthieu. «Sénégal : Ousmane Sonko interdit de se rendre à Lomé pour débattre de l'avenir du franc CFA». Besøkt 6. august 2023.
  26. ↑ «Sénégal: le gouvernement dissout le parti de l'opposant Ousmane Sonko, 2 morts dans des manifestations». Besøkt 6. august 2023.
  27. ↑ Diaw, Papa Atou; Macaulay, Cecilia (1. juni 2023). «Ousmane Sonko trial: Senegal opposition leader sentenced for 'corrupting youth'». BBC News (på engelsk). Besøkt 6. august 2023.
  28. ↑ «Tension in Senegal is set to persist». The Economist. 8. juni 2023. ISSN 0013-0613. Besøkt 6. august 2023.
  29. ↑ «Senegal's Macky Sall rules out third term after deadly protests». AlJazeera. 4. juli 2023. Besøkt 6. august 2023.
  30. ↑ «Senegal: Opposition politician Sonko declared presidential candidate by his party». AfricaNews. 13. august 2024. Besøkt 15. mars 2026.
  31. ↑ Hoije, Katarina (28. juli 2023). «Senegal Opposition Leader Charged With Fueling Deadly Protests». Bloomberg News (på engelsk). Besøkt 6. august 2023.
  32. ↑ «Sénégal: le gouvernement dissout le parti de l'opposant Ousmane Sonko, 2 morts dans des manifestations». Radio France International. 31. juli 2023. Besøkt 15. mars 2026.
  33. ↑ «Senegalese opposition leader on hunger strike hospitalised». AlJazeera. 7. august 2023. Besøkt 15. mars 2026.
  34. ↑ «Senegal seeks regulation deal with TikTok after ban». Reuters. 5. oktober 2023. Besøkt 10. oktober 2023.
  35. ↑ «Au Sénégal, la justice relance Ousmane Sonko dans la course à la présidence». Le Monde. 14. oktober 2023. Besøkt 14. oktober 2023.
  36. ↑ «Sénégal : l'opposant Ousmane Sonko revient dans la course à la présidentielle». Le Monde. 14. desember 2023. Besøkt 14. desember 2023.
  37. ↑ «SÉNÉGAL: L'OPPOSANT OUSMANE SONKO LIBÉRÉ DE PRISON, SCÈNES DE LIESSE À DAKAR». BFMTV. 15. mars 2024. Besøkt 15. mars 2024.
  38. ↑ «Senegal president names opposition leader Ousmane Sonko as PM». France 24. 3. april 2024. Besøkt 15. mars 2026.
  39. ↑ «Senegal's youngest-ever president appoints 'breakaway' government». France 24. 6. april 2024. Besøkt 15. mars 2026.
  40. ↑ «Senegal's new prime minister criticizes French military presence in the West African country». AP. 17. mai 2024. Besøkt 18. mai 2024.
  41. ↑ «Senegal's Sonko accuses former government of 'embezzlement en masse', vows probe». France 24. 26. september 2024. Besøkt 27. september 2024.
  42. ↑ «Senegal signs historic peace deal with Casamance separatists». AfricaNews. 25. februar 2025. Besøkt 25. februar 2025.
  43. ↑ «Sénégal: Ousmane Sonko signe un accord de paix avec une faction du MFDC». RFI. 24. februar 2025. Besøkt 26. februar 2025.
  44. ↑ Ousmane Badiane (24. februar 2025). «Que sait-on de l'accord signé à Bissau entre le Sénégal et le MFDC ?». BBC News Afrique. Besøkt 26. februar 2025.
  45. ↑ «Le Pm Ousmane Sonko sur le CFA : « Nous poserons le débat avec nos partenaires »». le soleil. 14. april 2025. Besøkt 16. mars 2026.
  46. ↑ «Senegal: Ousmane Sonko attacks Bassirou Diomaye Faye in a speech». RFI. 11. juli 2025. Besøkt 16. mars 2026.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ousmane_Sonko&oldid=25713558»