Otto Müller (prest)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Otto Müller
Otto-mueller.jpg
Født9. desember 1870
Eckenhagen
Død12. oktober 1944 (73 år)
Berlin
Beskjeftigelse Katolsk prest
Nasjonalitet Tyskland

Otto Müller (født 9. desember 1870 i Eckenhagen i Tyskland, død 12. oktober 1944 i Berlin) var en tysk katolsk prest som var aktiv i den kristne arbeiderbevegelse og i motstandsarbeid mot Adolf Hitlers naziregime. Han ble fengslet på grunn av antatt deltakelse i kuppforsøket og drapsforsøket mot Hitler i juli 1944 og døde i fangenskap senere samme år.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Otto Müller var sønn av en lærer. Han ble født i Eckenhagen men bodde senere under oppveksten i Essen og Mülheim an der Ruhr. Etter abitur i 1889 ved Gymnasium in Mülheim an der Ruhr studerte han katolsk teologi fra 1889 til 1894 ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn.

Prest[rediger | rediger kilde]

Otto Müller ble presteviet i Köln i 1894. Han ble en aktiv støttespiller for utviklingen av en kristen arbeidsbevegelse. I 1918 ble han president for den vesttyske føderasjon av katolske arbeiderbevegelser. Fra 1919 til 1933 var han representant for det katolske Zentrum-partiet i byrådene i Mönchengladbach og i Köln.[1]

Etter den nazistiske maktovertagelse forsøkte den katolske kirke å sikre kirkens autonomi med å inngå et konkordat med Tyskland under det nye styre. Til å begynne med var Müller overbevist om at dette rikskonkordatet ville forhindre at katolisismen ville bli utsatt for undertrykkelse, men ble raskt desillusjonert. Han oppfordret kirkeledelsen til åpent å påpeke og fordømme nazistenes brudd på konkordatet og mot andre lovovertredelser.

Prelat Müller hadde allerede før krigsutbruddet vært i kontakt med militæropposisjonen mor regjeringens politikk, og lot senere motstandsledere holde hemmelige møter i Ketteler-Haus i Köln.[2]

Siden 1927 hadde fader Müller arbeidet mot nasjonalsosialismen.[3] Han engasjerte seg i planleggingen av det post-nazistiske Tyskland sammen med andre mostandsfolk, som for eksempel de kristne fagforeningsfolk Jakob Kaiser, Bernhard Letterhaus og Nikolaus Gross, som var motivert av sin katolske tro i deres motstand.[2][4] Man hadde diskrete forbindelser med Kreisauer Kreis rundt pater Alfred Delp. Gruppen i Köln - Kölner Kreis - ble anført av prelat Otto Müller.

Den 20. juli 1944 iverksatte militære opposisjonelle sin plan å ta livet på Adolf Hitler i hans felthovedkvarter Wolfsschanze (Ulvehiet) i Øst-Preussen. Planen tilsa at militære styrker like etter skulle gripe makten i Berlin og i hele landet. Begge deler av planen slo feil; drapsforsøket slo feil, det militære coup d'état som skulle iverksettes ble stanset og minst 7.000 personer ble arrestert av Gestapo.[5] Gestapo arresterte også Köln-kretsen av motstandsmenn. Prelat Müller oppdaget men i et kloster i Olpe i september. Han ble bragt til fenselet Berlin-Tegel. Han ble alvorlig syk, og ble overført til Berlins politihospital. Der døde han den 12. oktober 1944.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Otto Müller; German Resistance Memorial Centre; retrieved 29 Sept. 2013
  2. ^ a b c Otto Müller; German Resistance Memorial Centre; retrieved 29 Sept. 2013
  3. ^ http://www.gdw-berlin.de/nc/de/vertiefung/biographien/biografie/view-bio/mueller-1/
  4. ^ Graml, Mommsen, Reichhardt & Wolf; The German Resistance to Hitler; B. T. Batsford Ltd; London; 1970; p.225
  5. ^ William L. Shirer; The Rise and Fall of the Third Reich; Secker & Warburg; London; 1960; p. 1393.