Otte Thygesen Brahe
| Otte Thygesen Brahe | |||
|---|---|---|---|
 Detalje fra familieepitafium i Kågerød kirke | |||
| Født | 2. okt. 1518[1] Tosterup slott | ||
| Død | 9. mai 1571[1] (52 år) Kernen | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Beate Clausdatter Bille | ||
| Far | Thyge Axelsen Brahe | ||
| Mor | Sophie Rud[2] | ||
| Søsken | Jørgen Thygesen Brahe til Tostrup | ||
| Barn | 7 oppføringer
Sophie Brahe[3]
Jørgen Ottesen Brahe Steen Brahe til Knudstrup Tycho Brahe Axel Ottesen Brahe Knud Brahe Margrethe Ottesdatter Brahe[2] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Otte Thygesen Brahe (født 2. oktober 1518 på Tostrup slott, død 9. mai 1571 på Helsingborg slott) var en dansk adelsmann og riksråd.
Liv[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Thyge Axelsen Brahe til Tostrup og Sophie Rud. I 1529 kom han i lære hos Erik Eriksen Banner, og i 1537-39 omtales han som hoffsinde.
Han ble samme med broren Jørgen Thygesen Brahe til Tostrup forlent med Storekjøbing i Skåne. I 1544-55 var han forlent med Gladsax len, også i Skåne. I 1548 fulgte han hertug Frederik til Norge som marskalk. I 1555-67 var han lensmann på Aalborg.
1559 ble han forlent med Han herred prosti, og i april 1563 ble han innlemmet i riksrådet. Samme år ble han som følge av Den nordiske syvårskrig, proviantmester og fikk sammen med 3 andre riksråder et overoppsyn med Jylland. Da han i 1567 byttet Aalborg med Helsingborg len (som han beholdt til sin død), kom han i nærheten av krigsskueplassen og kom derved til å spille en aktiv rolle i begivenhetene. Han ble på høsten 1567, sammen med Bjørn Kaas og Jørgen Marsvin sendt til Småland i spissen for en styrke som skulle støtte Daniel Rantzau. Få dager senere ble de dog nødt til å trekke seg tilbake over grensen pga. mytteri i egne rekker.
I 1569 fikk Otte samt Jørgen og Steen Bille i oppdrag å føre oppsyn med forsvaret av de skånske grensene.
Eiendommer[rediger | rediger kilde]
Han eide også Elved og hadde ellers eiendommer i både Jylland og Norge. I 1568 kjøpte han sammen med Peder Oxe alt jordegods som hadde tilhørt Peder Christensen Dyre. I 1565 arvet han Rødinge pantelen etter broren Jørgen, hvilket enken beholdt i noen år etter hans død. I samme landsdel ble han i 1569 forlent med Froste herred som pant for 6000 riksdaler. Man må si at han har vært en velbeslått herre.
Familie[rediger | rediger kilde]
På Knudstrup demmet han inn den lille sjøen og bygget seg en prektig befestet borg i nordisk renessansestil. Her bodde han og giftet seg 23. november 1544 med Beate Clausdatter Bille og førte dermed de to mektige adelsslektene sammen. De fikk i alt 10 barn, deriblant den senere så berømte astronomen Tyge Brahe samt Steen Brahe til Knudstrup, Jørgen Ottesen Brahe, Knud Brahe og Sophie Brahe.
Tyge (Tycho), som kom til verden samme med en dødfødt tvillingbror, ble kidnappet av farens barnløse bror Jørgen Thygesen Brahe, hvilket i begynnelsen førte til en heller lunken stemning mellom brødrene. Otte ønsket at Tyge skulle utdannes innenfor det militære, som var skikk og bruk blant adelige, men Jørgen hadde andre planer for gutten.
Otte døde på Helsingborg slott, og ble begravet i Kågerød kirke, ikke så langt fra Knudstrup. Han ses avbildet på et epitafium sammen med kone og barn i samme kirke.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b biografiskleksikon.lex.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk Kvindebiografisk Leksikon, www.kvinfo.dk[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]