Ottavio De Liva
| Ottavio De Liva | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. juni 1911 Udine | ||
| Død | 23. aug. 1965 (54 år) Jakarta | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1934–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1965) Kongedømmet Italia (1911–1946) | ||
Ottavio De Liva (født 10. juni 1911 i Sevegliano i Bagnaria Arsa i provinsen Udine i Italia, død 23. august 1965 i Udine) var en italiensk prelat og katolsk titularerkebiskop som virket i Den hellige stols diplomatiske tjeneste. Tidlig i karrieren, i 1950, ble han utvist fra Tsjekkoslovakia som en del av den kommunistiske regjeringens kampanje for å utøve kontroll over kirken.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
De Liva var det sjette av syv barn.[1] Han ble etter de filosofiske og teologiske studier ordinert til prest for bispedømmet Udine den 8. juli 1934[2] av erkebiskop Giuseppe Nogara av Udine.
Pavelig diplomat[rediger | rediger kilde]
Som forberedelse til diplomatisk karriere gikk han inn på Det pavelige diplomatakademi i 1939.[3]
Utvisning fra Tsjekkoslovakia[rediger | rediger kilde]
I 1950, i en periode med intens konflikt mellom den katolske kirken og den kommunistiske regjering i Tsjekkoslovakia, var De Liva, som da bare hadde sekretærs rang, den siste vatikandiplomaten som var igjen i nuntiaturet. Han fungerte da som chargé d'affaires, men den tsjekkoslovakiske regjering var allerede fast bestemt på å avslutte diplomatiske forbindelser, og anerkjente ikke hans status.[trenger referanse]
Han handlet på vegne av Pavestolen der i åtte måneder da regjeringen forsinket å gi visum for å la den nyutnevnte chargé d'affaires slippe inn i landet. Regjeringen startet en pressekampanje med beskyldninger mot ham i slutten av februar. Den 16. mars beordret regjeringen ham til å forlate landet innen tre dager; den anklaget ham for «subversiv, anti-statlig aktivitet», iscenesettelse av falske mirakler, blande seg inn i interne anliggender og «misbruk av sitt offisielle verv».[trenger referanse] Han hadde besøkt Prahas erkebiskop Josef Beran som satt i husarrest gjentatte ganger gjennom flere måneder, og avlag et nytt besøk umiddelbart etter å ha mottatt ordren om å forlate landet. New York Times beskrev De Liva som «en 39 år gammel rund, mild italiener fra Udine». I en støttedemonstrasjon var mye av det diplomatiske korps i Praha tilstede og hilste ham farvel på flyplassen.[4][5][6]
Bonn i Vest-Tyskland, IAEA i Wien[rediger | rediger kilde]
Fra 1950 til 1954 arbeidet han under den amerikanske nuntius erkebiskop Aloisius Muench ved det apostoliske nuntiatur til (Vest-)Tyskland,[7] i Kronberg og så Bad Godesberg der nuntiaturet fikk et mer varig tilhold. Blant de kolleger han overlappet med var Opilio Rossi (1948–1952 i Tyskland).
Han var Den hellige stols faste delegat til International Atomic Energy Agency i Wien fra 1960 til 1962.[2]
Nuntius til Indonesia, titularerkebiskop[rediger | rediger kilde]
Den 18. april 1962 utnevnte pave Johannes XXIII ham til internuntius til Indonesia og titularerkebiskop i Heliopolis i Phoenicia.[8] Han ble bispeviet av kardinal Franz König den 27. mai 1962. Medkonsekrerende biskoper var Udines erkebiskop Giuseppe Zaffonato og kurieerkebiskopen Lino Zanini.
I Indonesia, der det oppstod situasjoner der lokale myndigheter ville stanse den katolske kirkes arbeide, forhandlet han til tider direkte med president Sukarno.[9]
De Liva deltok på den andre og den tredje sesjon av Andre vatikankonsil.
Død[rediger | rediger kilde]
De Liva døde i sitt hjemland på et sykehus i Udine 23. august 1965 i en alder av 54 år.[1][10]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Kardinal Raffaele Scapinelli di Leguigno (1858-1933) *1912
- Kardinal Friedrich Gustav Piffl (1864-1932) *1913
- Biskop Michael Memelauer (1874-1961) *1927
- Kardinal Franz König (1905-2004) *1952
- Erkebiskop Ottavio De Liva[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Mostra fotografica in ricordo di monsignor De Liva». Messaggero Veneto. 27. juli 2011.
- ^ a b «The Papal Representatives in Indonesia». Apostolic Nunciature Indonesia. Besøkt 11. juni 2020.
- ^ «Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1900 – 1949» (italiensk). Pontifical Ecclesiastical Academy.
- ^ Schmidt, Dana Adams (17. mars 1950). «Lone Vatican Aide Ousted by Prague». New York Times.
- ^ Schmidt, Dana Adams (19. mars 1950). «Prague Departure Cuts Vatican Link». New York Times.
- ^ De Marchi, Giuseppe (1957). Le nunziature apostoliche dal 1800 al 1956 (italiensk). Ed. di Storia e Letteratura. s. 84.
- ^ Barry, Coleman Janes (1969). American Nuncio: Cardinal Aloisius Muench. Saint John's University Press. s. 90. Besøkt 11. juni 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LIV. 1962. s. 412. Besøkt 10. juni 2020.
- ^ Steenbrink, Karel (2015). Catholics in Independent Indonesia: 1945-2010. Brill. s. 417–8. ISBN 9789004285422. Besøkt 12. juni 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LVII. 1965. s. 752. Besøkt 10. juni 2020.
- ^ www.catholic-hierarchy.org deliva.html, lest 26. oktober 2021
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Alessandro De Biasio: Storia di un viaggio tra ideologie e religioni-Ottavio De Liva: l'uomo, il diplomatico, il vescovo (1911-1965), 2006
- Vatikánský diplomat, kterého komunisté vyhnali z Prahy Tsjekkisk Radio: Plus-show, detaljert biografisk informasjon fra bak kulissene av hans utvisning fra Praha. (Lenke til radioprogrammet: https://poslouchejto.cz/podcast/plus-portrety-ottavio-de-liva-vatikansky-diplomat-ktereho-komuniste-vyhnali-z-prahy/ 5. april 2021 )