Osraige
Kongedømmet Osraige (også skrevet Ossory, Osraighe og Osraighibh; moderne irsk: Osraí) var et historisk kongedømme i Irland i middelalderen. Det lå mellom Leinster og Munster, og utgjorde bortimot det samme areal som dagens eksisterende grevskap Kilkenny og den vestlige delen av grevskapet Laois. Det eksisterte fra rundt 100-tallet e.Kr. og fram til den normanniske invasjonen av Irland på 1100-tallet. Det ble styrt av konger fra slekten eller stammen Dál Birn.[1] Deres etterkommere i middelalderen tok navnet Mac Giolla Phádraig, et navn som har overlevd i det katolske bispedømmet Ossory som ble etablert på 400-tallet og som fortsatte å benytte grovt sette de samme grensene. Det beholdt en slags uavhengighet til langt inn i historisk tid, selv om det i utgangspunktet var dominert av Eoganacht i Munster, og senere Uí Cheinnselaig i Leinster.
Den sørlige grensen var i tidlig middelalder elvene Suir og Barrow, selv om kongedømmet opprinnelig strakte seg til sjøen. Herskerne i Osraige ble etter hvert knyttet til de norrøne kongene i Waterford, og hadde en viss innflytelse over dem. I nord kan det ha strukket seg så langt som til elven Shannon, men i historisk tid var nordgrensen normalt ved elven Nore.
Den viktigste landbyen var Kilkenny, som ble regnet som en slags hovedstad.
Navnet Osraige skal komme fra Usdaie, en stamme som Ptolemaios' kart over Irland plasserer i dette området.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Carrigan, William (1905): The History and Antiquities of the Diocese of Ossory, i, s. 10; 28.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Donnchadh Ó Corraín (1998): «Vikings in Ireland and Scotland in the Ninth Century» (PDF) i: Peritia 1998. Årbok for Medieval Academy of Ireland. ISSN 0332-1592
- Lyng, T. (1981): «The FitzPatricks of Ossory» i: Old Kilkenny Review 2 (3).