Osman Kavála

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Osman Kavála
FødtMehmet Osman Kavala
2. okt. 1957Rediger på Wikidata (66 år)
Paris
BeskjeftigelseForretningsdrivende, mesén, menneskerettsaktivist, gründer, filantrop Rediger på Wikidata
Utdannet vedRobert College
University of Manchester
NasjonalitetFrankrike
Tyrkia
UtmerkelserEuropean Archaeological Heritage Prize (2019)[1]
Václav Havel-prisen for menneskerettigheter[2]

Osman Kavála (født 2. oktober 1957 i Paris) er en tyrkisk forretningsmann, aktivist og politisk fange. Han er en av Tyrkias ledende filantroper og en betydelig forretningsmann som omtales som «den røde milliardær» for sine radikale synspunkter. Han har i det stille støttet kunstnere og intellektuelle.[3][4][5][6] I april 2022 ble han av en tyrkisk domstol dømt til livstid i fengsel for medvirkning til opptøyer i 2013 og kuppforsøk i 2016.[7][8] Kavala har avvist anklagen.[9]

I 1983 medvirket han til etableringen av forlaget İletişim Yayınları som blant annet har gitt ut Orhan Pamuk.[10][11] Kavála støttet den sveitsiske historikeren Hans-Lukas Kieser i arbeidet med Talaat Pasha: Father of Modern Turkey, Architect of Genocide (Princeton University Press, 2018).[12]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Paris i 1957.[13] Familien har drevet tobakkshandel. Familien flyttet fra det nordlige Hellas til Tyrkia under befolkningsutvekslingen i 1923.[3][6]

Han studerte ved det eksklusive Robert College i Istanbul og økonomi ved University of Manchester. I Manchester på 1970-tallet ble han kjent med medlemmer av IRA. Han avbrøt doktorgradsstudiene ved The New School for Social Research og reiste hjem til Istanbul for å ta over familiebedriften da faren døde.[3][6]

Fengsling[rediger | rediger kilde]

Han har vært fengslet siden 18. oktober 2017 for sin rolle i demonstrasjonene om Gezi-parken og påståtte forsøk på å forstyrre den konstitusjonelle orden og avsette regjeringen med voldelige midler. Ti ambassader i Tyrkia ba i oktober om løslatelse av Kavála. Bakgrunnen for kravet fra ambassadørene er beslutning i Den europeiske menneskerettsdomstolen som mener Tyrkia bryter menneskerettskonvensjonen ved å holde Kavála fengslet.[14] Han er også tiltalt for medvirkning til kuppforsøket i 2016.[15] Han risikerer livstid for de forholdene han er tiltalt for. Han er ikke dømt for noe.[16][17] Menneskerettsdomstolen konkluderte i 2019 med at fengslingen av Kavála er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon på flere punkter: rimelig grunn til mistanke (artikkel 5(1)), rettslig vurdering av saken innen rimelig tid (artikkel 5(4)) og innskrenkninger i individuelle rettigheter med annet motiv (artikkel 18). Bruddet på artikkel 18 er det mest alvorlige.[18]

I oktober 2021 ble det kjent at president Recep Tayyip Erdoğan ville erklære ambassadører fra 10 land (inkludert Norge) for uønskede i Tyrkia. Bakgrunnen er at Canada, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland, Norge, Sverige, Finland, New Zealand og USA i en felles uttalelse 18. oktober krevde løslatelse av Kavala.[19][20] Erdoğan trakk noen dager senere tilbake trusselen om å utvise ambassadørene.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ European Association of Archaeologists, «European Archaeological Heritage Prize 2019»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ pace.coe.int[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Gall, Carlotta (9. april 2020). «From Prominent Turkish Philanthropist to Political Prisoner». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 19. oktober 2021. 
  4. ^ «In Erdoğan’s warped world, even intellectuals are now ‘terrorists’ | Kenan Malik». the Guardian (engelsk). 20. mai 2018. Besøkt 19. oktober 2021. 
  5. ^ «Outrage over denial of amnesty for Turkish political prisoners». the Guardian (engelsk). 31. mars 2020. Besøkt 19. oktober 2021. 
  6. ^ a b c Laure Marchand, Guillaume Perrier, Debbie Blythe (2015): Turkey and the Armenian Ghost: On the Trail of the Genocide. McGill-Queen's University Press, s.167.
  7. ^ NRK (25. april 2022). «Aktivisten Osman Kavala dømd til livstid i Tyrkia». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 1. oktober 2023. 
  8. ^ «Turkey: Rights activist Osman Kavala found guilty – DW – 04/25/2022». dw.com (engelsk). 25. april 2022. Besøkt 1. oktober 2023. «Turkish philanthropist Osman Kavala has been found guilty of attempting to overthrow the government by an Istanbul court. The rights activist was sentenced to life without possibility of parole.» 
  9. ^ «Turkish activist Osman Kavala: Exclusive interview from jail – DW – 05/08/2023». dw.com (engelsk). Besøkt 1. oktober 2023. 
  10. ^ «İletişim Yayınları'ndan Osman Kavala açıklaması». CNN Türk (tyrkisk). Besøkt 20. oktober 2021. 
  11. ^ «About Osman Kavala». Solidarity with Osman Kavala (engelsk). Besøkt 20. oktober 2021. 
  12. ^ Hans-Lukas Kieser (2018): Talaat Pasha: Father of Modern Turkey, Architect of Genocide. Princeton University Press
  13. ^ «Jailed Turkish philanthropist awaits his fate under Erdogan's wrath». France 24 (engelsk). 17. oktober 2021. Besøkt 20. oktober 2021. 
  14. ^ Hotvedt, Signe Karin (19. oktober 2021). «Tyrkia kallar norsk ambassadør inn på teppet». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 19. oktober 2021. 
  15. ^ Istanbul, Reuters in (21. mai 2021). «Turkish court begins retrial over 2013 Gezi Park protests». the Guardian (engelsk). Besøkt 19. oktober 2021. 
  16. ^ Farooq, Umar. «Turkish court extends detention of philanthropist Osman Kavala». www.aljazeera.com (engelsk). Besøkt 19. oktober 2021. 
  17. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Turkish rights activist Osman Kavala to remain in prison | DW | 18.12.2020». DW.COM (engelsk). Besøkt 19. oktober 2021. «He's never been convicted of an actual crime: Why has Turkish philanthropist and civil society activist Osman Kavala been in prison for 1,144 days? A court has now extended his imprisonment.» 
  18. ^ Turkut, E. (2020). Osman Kavala v Turkey: unravelling the Matryoshka dolls. European Human Rights Law Review, 3, 288-297.
  19. ^ https://www.aftenposten.no/verden/i/1ORmRB/erdogan-vil-erklaere-norges-ambassadoer-for-uoensket-i-tyrkia
  20. ^ Butler, Daren (23. oktober 2021). «Erdogan says Turkey is set to banish 10 Western ambassadors». Reuters (engelsk). Besøkt 23. oktober 2021. 
  21. ^ NRK (25. oktober 2021). «Tyrkia trekk tilbake «utvising»». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 26. oktober 2021.