Oslo pilot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

OSLO PILOT var et toårig prosjekt initiert, finansiert og driftet av Oslo kommune, Kulturetaten, for å utforske kunstens rolle i og for offentlige rom. Prosjektet varte fra 2015-2017 og var kuratert av Eva González-Sancho og Per Gunnar Eeg-Tverbakk.[1] Prosjektet ble opprettet for å undersøke forutsetningen for en periodisk kunstmønstring i Oslo og kuratorenes oppgave var å foreslå et rammeverk eller en modell for dette. Oslo Pilot fungerte som et forprosjekt for Oslobiennalen som åpnet 25. mai 2019.[2]

Oslo Pilots hovedanliggende var refleksjoner over kunstens forhold til det offentlige rom og begreper om tid. Prosjektet ble bygget opp rundt fire temaer for undersøkelser: Reaktivering, periodisitet, forsvinning og offentlighet[1]. Til å utforske disse problemstillingene inviterte kuratorene en rekke kunstnere, forfattere, kuratorer, forfattere og andre spesialister i løpet av de to årene Oslo Pilot eksisterte.

Ifølge en artikkel på nettstedet Kunstkritikk.no hadde prosjektet «et kommunalt budsjett på to millioner kroner, og er også støttet av Kunst i offentlige rom (KORO) med 500 000 kroner. I tillegg avsettes det årlig midler til satsningen.»[3] Prosjektet ble finansiert av Oslo kommunes kunstordning[4].

Oslo Pilot gjennomførte en rekke prosjekter over hele byen. Det mest kjente var en installajon av den norske kunstneren Marianne Heske, kalt House of Commons (Underhuset). Her ble et lite og forlatt småhus fra Østfold flyttet til plassen foran Stortinget i Oslo. Prosjektet åpnet 21. oktober 2015 med taler av Kulturetatens direktør Hilde Barstad og stortingspresident Olemic Thommessen[5]. Et annet kjent prosjekt var samarbeidet med Kunstnerens Hus og Vigeland-museet om en presentasjon av Siri Aurdals skulpturer som omfattet en bok, en utstilling i Kunstnernes Hus og en utendørs skulptur i Vigelandsparken. Prosjektet hadde utgangspunkt i den norske kunstneren Eline Mugaas’ mangeårige arbeid med å arkivere og dokumentere Aurdals kunstnervirksomhet i en større publikasjon.[6]

Da Oslo Pilot var avsluttet utkom publikasjonen Oslo Pilot (2015–17): A Project Investigating the Role of Art In and for the Public Space–Laying the Groundwork for Oslo Biennial First Edition (Mousse Publishing, 2019) som samlet 38 tidligere publiserte tekster som spenner over de siste 80 årene og 19 bestilte tekster som utforsker kunst i offentlige rom og sfærer. Boken inneholder også en redigert transkripsjon av symposiet «The Giver, the Guest, and the Ghost: The Presence of Art in Public Realms.», som ble organisert av OSLO PILOT høsten 2016[7].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Om OSLO PILOT : OSLO PILOT ARCHIVE». archive.oslopilot.no. Besøkt 3. august 2021. 
  2. ^ «Om biennalen». oslobiennalen. Besøkt 3. august 2021. 
  3. ^ Liven, Torunn (17. oktober 2014). «Oslo-pilot». Kunstkritikk. Besøkt 3. august 2021. 
  4. ^ «Oslo kommunes kunstsamling». Oslo kommune (norsk). Besøkt 3. august 2021. 
  5. ^ «Åpnet «House of Commons» på Løvebakken». Stortinget (norsk). 21. oktober 2015. Besøkt 3. august 2021. 
  6. ^ «Siri Aurdal by Eline Mugaas». Objektiv (engelsk). Besøkt 3. august 2021. 
  7. ^ OSLO PILOT (2015-2017) A PROJECT INVESTIGATING THE ROLE OF ART IN AND FOR THE PUBLIC SPACE—LAYING THE GROUNDWORK FOR OSLO BIENNIAL FIRST EDITION (norsk). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]