Oslomet – storbyuniversitetet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Oslomet – storbyuniversitetet
Oslomet – storbyuniversitetet
Latinsk navnUniversitas Metropolitana Osloensis
Grunnlagt1. august 2011; 6 år siden (2011-08-01)
(som høgskole)
12. januar 2018; 5 måneder siden (2018-01-12)
(som universitet)
TypeUniversitet
RektorCurt Rice
ProrektorNina Waaler
og Morten Irgens
BeliggenhetOsloSandvika og Kjeller
Studenter20455 [1] (2016)
Ansatte2110 [2] (2016)
Nettstedwww.oslomet.no

Oslomet – storbyuniversitetet,[3][4] tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er et norsk statlig universitet med studiesteder i Oslo, Sandvika og Kjeller i kommunene Oslo, Bærum og Skedsmo. Det driver forskning og utdanning innen samfunnsvitenskap, helsefag, lærerutdanning og internasjonale studier, og teknologi, kunst og design. Universitetet har rundt 1 400 akademisk ansatte, rundt 20 000 studenter og rundt 800 teknisk-administrativt ansatte.

HiOA ble etablert 1. august 2011 ved at de tidligere statlige høgskolene Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus ble slått sammen, og var den største høgskolen i Norge; begge disse høgskolene var resultat av Høgskolereformen i 1994 og var dannet ved fusjoner av til sammen 25 tidligere høyskoler i Osloregionen. I 2014 og 2016 ble de tidligere selvstendige statlige forskningsinstituttene Arbeidsforskningsinstituttet, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Norsk institutt for by- og regionforskning og Statens institutt for forbruksforskning slått sammen med HiOA,[5] som dermed ble et av de største forskningsmiljøene innen samfunnsvitenskapelig forskning i Norge. HiOA ble omgjort til universitet ved beslutning i statsråd 12. januar 2018 og fikk navnet Oslomet;[4] navnet er en forkortelse for «Oslo metropolitanuniversitet».[6][7] Institusjonen skriver selv navnet «OsloMet – storbyuniversitetet»,[8] mens Språkrådet har uttalt at den korrekte skrivemåten er Oslomet – storbyuniversitetet og har anbefalt denne skrivemåten; Språkrådet har uttalt at skrivemåten er offisiell rettskrivning og dermed er obligatorisk i all språkbruk i staten og at også institusjonen selv har plikt til å skrive navnet slik.[3][9] I den offisielle listen over korrekt skrivemåte for navn på statsorganer og underliggende virksomheter er navnet skrevet Oslomet – storbyuniversitetet på bokmål og nynorsk.[10]

Historie[rediger | rediger kilde]

Røtter i profesjonsrettede høgskoler og fagskoler[rediger | rediger kilde]

Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk) ble begge etablert ved fusjoner av en rekke mindre høyskoler i Osloregionen i forbindelse med høgskolereformen i 1994; Høgskolen i Oslo ble dannet ved fusjon av 20 høyskoler og Høgskolen i Akershus bestod av fem tidligere høyskoler. Disse høyskolene og deres forløpere hadde tradisjonelt fokus på praktiske profesjonsutdannelser som ingeniør-, lærer- og sykepleierutdannelse. Mange av forløperinstitusjonene var fagskoler som fikk høyskolestatus i 1970- og 1980-årene.[11] De eldste av forløperne er Christiania tekniske skole (1873) og Den kvindelige industriskole i Christiania (1875).

Akademisering siden 1990-årene[rediger | rediger kilde]

Etter høgskolereformen gjennomgikk Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus en gradvis akademisering; virkeområdet ble utvidet til flere tradisjonelt akademiske disipliner, forskningsvirksomheten ble styrket, høgskolene la større vekt på akademiske kvalifikasjoner i sin rekruttering og studietilbudet ble utvidet til å omfatte utdannelse på hovedfags- og i en viss grad på doktorgradsnivå. Fra 1995 var høgskolene også underlagt samme lov som universitetene, og fikk blant annet rett til å bruke professortittelen; de formelle forskjellene mellom universiteter og høyskoler, som tidligere hadde vært betydelige, ble frem mot årtusenskiftet sterkt redusert. Tidligere hadde de to høgskolene flest ansatte på høgskolelektornivå, den laveste akademiske stillingen, men gjennom kompetanseheving og særlig nyrekruttering av høyere kvalifiserte akademikere har andelen førsteamanuenser og professorer økt betydelig etter årtusenskiftet. Dette var særlig tilfelle ved den daværende Høgskolen i Oslo, men i mindre grad ved Høgskolen i Akershus. Utviklingen av høyskolene siden 1990-årene er i stor grad sammenlignbar med utviklingen av f.eks. britiske polytekniske skoler til såkalte «nye universiteter» i samme tidsrom.

Dannelsen av Høgskolen i Oslo og Akershus og fusjoner med forskningsinstitutter[rediger | rediger kilde]

I 2011 fusjonerte Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus, og dannet dermed Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). I 2014 fusjonerte denne institusjonen også med to samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). I 2016 gikk også Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) inn i HiOA.[12] Gjennom innlemmelsen av disse fire store og veletablerte forskningsinstituttene med en forskningstradisjon tilbake til 1960-årene ble forskningsvirksomheten ved HiOA som helhet vesentlig utvidet.

Universitetsstatus[rediger | rediger kilde]

HiOA leverte 22. februar 2017 søknad om universitetsakkreditering til NOKUT, med mål om å oppnå universitetsstatus innen kort tid.[13] HiOA sendte den endelige søknaden til Kunnskapsdepartementet 15. desember 2017, etter at NOKUT hadde konkludert med at institusjonen oppfylte vilkårene for universitetsstatus. 12. januar 2018 vedtok regjeringen å tildele høgskolen universitetsstatus med virkning fra samme dag.[14]

Navn[rediger | rediger kilde]

Den daværende høgskolen gjennomførte en lengre prosess om navnevalg ved vellykket universitetssøknad, der navnene Aker universitet, Nova universitet og Profesjonsuniversitetet var de opprinnelige finalistene. Senere ble navnet «OsloMet – Storbyuniversitetet» lansert av rektor Curt Rice, og høgskolestyret vedtok å foreslå dette navnet med denne skrivemåten overfor Kunnskapsdepartementet med knappest mulig flertall (6–5).[15] «Met» er i denne sammenhengen en forkortelse for «metropolitanuniversitet»,[7] et uttrykk som særlig er brukt i navnene til flere britiske «nye universiteter» som tidligere var polytekniske skoler, bl.a. London Metropolitan University; begrepet metropol brukes også av Professionshøjskolen Metropol i København. Metropolitanuniversitet betegner i Storbritannia institusjoner som tradisjonelt har hovedfokus på praktiske utdannelser som lærer-, sykepleier-, ingeniør- og sosialarbeiderutdannelse, og i denne sammenhengen viser uttrykket «metropol» til at institusjonen primært betjener en bredere tettstedsregion («metropolområde») og har en større vekt på dette nærområdets utdannelsesbehov enn tradisjonelle universiteter. Oslo metropolitanuniversitet var også et av de norske navnealternativene rektoratet vurderte, men i det endelige navneforslaget var bare forkortelsen med.[7] Metropolitan er også på norsk en grammatisk korrekt, men ikke så mye brukt adjektivform av metropol[7] (sammenlign Metropolitanskolen i København og metropolitanbispedømme), og har kommet til de skandinaviske språkene fra latin metropolitanus, opprinnelig fra gammelgresk μητροπολίτης (mētropolítēs), uavhengig av den engelske bruken av uttrykket.

Den norske formen av navnet, særlig den foreslåtte skrivemåten med stor bokstav inne i navnet og uten mellomrom, fikk kritikk[16][17] fra en rekke instanser, herunder Språkrådet, som uttalte at det var i strid med norsk rettskrivning og retningslinjene for navn på statlige organer. Språkrådet viste bl.a. til Kulturdepartementets rundskriv V-9B/2016 som presiserte og understreket at gjeldende rettskrivnings- og skriveregler skal legges til grunn ved fastsettelse av navn på statlige og statstilknyttede organer, institusjoner og selskaper m.m.; Språkrådet omtalte forslaget som et «uegnet navneforslag» og ba Kunnskapsdepartementet avvise navnet.[18][19] Direktør i Språkrådet Åse Wetås skrev at «i tillegg til at navnet har en form som er i strid med norske rettskrivingsregler, er det også uegnet til å forklare hva som er institusjonens oppgaver».[20] Også Meteorologisk institutt i Oslo bad om at forkortelsen «OsloMet» ble avvist, da de selv er internasjonalt kjent under en lignende forkortelse;[21] Verdens meteorologiorganisasjon anbefalte for eksempel i 1956 alle medlemsorganisasjonene å standardisere referanser til Meteorologisk institutt i Norge som «MET OSLO».[22] De britiske universitetene som heter «Metropolitan University» skriver kortformen med mellomrom, f.eks. «London Met», og bruker dette kun som en uformell kortform og ikke som en del av navnet. Morgenbladet kunngjorde at det vil skrive navnet i tråd med norske rettskrivningsregler som «Oslomet», altså uten stor bokstav inne i navnet.[23] NTB uttalte at byrået konsekvent vil skrive navnet «Oslo Met», da «OsloMet» bryter med norsk rettskrivning og bærer preg av logospråk.[24]

18. januar 2018 uttalte Språkrådet i rollen som forvalter av offisiell rettskrivning i staten at den korrekte skrivemåten for navnet etter norsk rettskrivning er «Oslomet – storbyuniversitetet», og anbefalte alle å bruke denne skrivemåten; Språkrådet uttalte at denne skrivemåten, i kraft av å være offisiell rettskrivning, gjelder for all språkbruk i staten. Språkrådet uttalte også at Oslomet selv har plikt til å skrive navnet i tråd med norsk rettskrivning som Oslomet; det lovbestemte kravet om å følge korrekt rettskrivning i staten og Språkrådets lovbestemte rolle som forvalter av offisiell rettskrivning står uansett over et enkeltvedtak, og det kreves en lovendring vedtatt av Stortinget for å endre dette.[3][9] Etter Språkrådets uttalelse gikk de fleste medier, eksempelvis studentavisen i Oslo, Universitas, over til å skrive navnet Oslomet i tråd med Språkrådets uttalelse.[25]

I den offisielle listen over korrekt skrivemåte for navn på statsorganer og underliggende virksomheter er navnet skrevet Oslomet – storbyuniversitetet på bokmål og nynorsk.[10]

Universitetets navn på latin er Universitas Metropolitana Osloensis, på engelsk Oslo Metropolitan University, på nordsamisk Oslomet – stuorragávpotuniversitehta, på lulesamisk Oslomet – stuorstádauniversitiehtta og på sørsamisk Oslomet – stoerrestaareuniversiteete.[26] Institusjonen har også et navn på norsk tegnspråk; det var delte meninger i døvemiljøet om navnet passet inn i norsk tegnspråk.[27]

Studiesteder[rediger | rediger kilde]

Oslomet har tre studiesteder: Studiested Pilestredet (Frydenlund, Pilestredet park og Holbergs plass), studiested Kjeller og studiested Sandvika (Kunnskapssenteret i Sandvika). [28]

Studier[rediger | rediger kilde]

De fleste av universitets studietilbud er profesjonsutdanninger. Universitetet har halvårs- og årsstudier, over 50 bachelorstudier, 25 masterstudier og en rekke etter- og videreutdanningstilbud. I tillegg har Oslomet fem doktorgradsprogrammer og et førstelektorprogram. [28]

Oslomet har blant annet studier i:

  • Tannteknikk
  •  Ortopediingeniør
  •  Prehospitalt arbeid - paramedic
  •  Fotojournalistikk
  •  Tolkeutdanning

Fakulteter, institutter og sentre[rediger | rediger kilde]

Universitetsområdet ved Pilestredet, med Fyrhuset.

Universitetet har fire fakulteter som er delt inn i 19 institutter:

  • Fakultet for helsefag
    • Institutt for atferdsvitenskap
    • Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag
    • Institutt for fysioterapi
    • Institutt for naturvitenskapelige helsefag
    • Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid
  • Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
    • Institutt for barnehagelærerutdanning
    • Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
    • Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning
    • Institutt for yrkesfaglærerutdanning
  • Fakultet for samfunnsvitenskap
    • Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag
    • Institutt for journalistikk og mediefag
    • Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag
    • Institutt for sosialfag
    • Handelshøyskolen ved HiOA
  • Fakultet for teknologi, kunst og design
    • Institutt for bygg- og energiteknikk
    • Institutt for estetiske fag
    • Institutt for maskin, elektronikk og kjemi
    • Institutt for informasjonsteknologi
    • Institutt for produktdesign

I tillegg finnes tre sentre:

Senter for tverrfaglig medieforsking er ikke en egen enhet, men et virtuelt forskningssenter der HiOA er vertsinstitusjon.[29]

Rektorer[rediger | rediger kilde]

Kari Toverud Jensen var første rektor ved den sammenslåtte Høgskolen i Oslo og Akershus 2011–2015. Curt Rice er rektor ved HiOA/Oslomet for perioden 2015–2019.[30]

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Virksomheten er fordelt på flere bygninger, bl.a. ved Pilestredet. Flere bygninger er oppkalt etter kjente kvinner:[31]

Liste over forløperinstitusjoner[rediger | rediger kilde]

Nedenfor følger en oversikt over forløperinstitusjonene til Høgskolen i Oslo og Akershus og Oslomet. Opprettelsesår er i parentes. Institusjoner som fortsatt eksisterer som enheter innenfor Oslomet er i kursiv. Noen av institusjonene har hatt andre navn tidligere; de er ført opp under sine siste navn.

Høgskoler og fagskoler
Forskningsinstitutter

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Totalt antall registrerte studenter i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  2. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. ^ a b c «Skrivemåten av universitetsnamnet Oslomet – storbyuniversitetet», referanse 17/677-4/DGI, 18. januar 2018, brev fra Språkrådet til Kulturdepartementet
  4. ^ a b regjeringen.no Høgskolen i Oslo og Akershus blir OsloMet - storbyuniversitet 12.01.2018
  5. ^ «Høgskolen i Oslo og Akershus og SIFO slår seg sammen». Regjeringen. 24. september 2015. Besøkt 18. desember 2015. 
  6. ^ OsloMet – det nye universitetet
  7. ^ a b c d Navn på nytt universitet
  8. ^ OsloMet (31. januar 2018). «Slik skrives navnet». Slik skrives navnet. Besøkt 6. februar 2018. «På norsk skrives det fullstendige navnet slik: OsloMet – storbyuniversitetet. Kortformen skrives slik: OsloMet. Store og små bokstaver og mellomrom. Legg merke til at: Ordet ‘storbyuniversitetet’ skrives med liten s. Det er stor O i ‘Oslo’ og stor M i ’Met’, og ‘OsloMet’ er sammenstilt i ett ord uten mellomrom. Det er et mellomrom på hver side av tankestreken som kommer mellom ‘OsloMet’ og ‘storbyuniversitetet’» 
  9. ^ a b Språkrådet mener at navnet skal skrives Oslomet, Khrono
  10. ^ a b Navn på statsorganer og underliggende virksomheter, Språkrådet
  11. ^ Den lange veien mot universitet
  12. ^ «SIFO og NIBR til HiOA». HiOA. Besøkt 18. desember 2015. 
  13. ^ https://khrono.no/campus/2017/02/leverte-univsokn
  14. ^ «OsloMet er Norges nye universitet - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 12. januar 2018. 
  15. ^ 6–5 for OsloMet i høgskolestyret
  16. ^ Slakter navnet OsloMet: – Det er et universitet, ikke en kafé, Forskerforum
  17. ^ Er OsloMet et rop om hjelp?, Universitas
  18. ^ Språkdirektøren ber Isaksen avvise OsloMet-navnet
  19. ^ Departementet bør ikkje godkjenne OsloMet
  20. ^ Språkrådet ber om at OsloMet avvises
  21. ^ Det blåser opp til navnestrid om Oslos nye universitet. Meteorologer fraråder OsloMet.
  22. ^ Abridged Final Report of the Session, Commission for Marine Meteorology, Secretariat of the World Meteorological Organization, s. 47, 1956
  23. ^ At det het for noe, sa du?, Morgenbladet
  24. ^ Curt Rice: – Navnedebatten har hatt en PR-effekt verdt mange millioner
  25. ^ Selv ansatte på Oslomet sliter med å skrive universitetets navn, Universitas
  26. ^ Khrono: Lihkku beivviin https://khrono.no/oslomet-samefolkets-dag-rice/notert-lihkku-beivviin/209957
  27. ^ Hurra for språkstrid
  28. ^ a b Mer om HiOA
  29. ^ Khrono: Trenger mer medieforskning, 8. mai 2014.
  30. ^ http://www.universitetsavisa.no/politikk/article49485.ece
  31. ^ http://khrono.no/2013/06/hogskolens-kvinner

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]