Oskari Jussila
| Oskari Jussila | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. apr. 1888 Leppävirta | ||
| Død | 24. apr. 1955 (67 år) Nedertorneå | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Helsingfors universitet | ||
| Far | Heikki Jussila | ||
| Parti | Samlingspartiet | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
Oskari Heikki Jussila (Oskar Henrik, født 16. april 1888 i Leppävirta i storfyrstedømmet Finland i keiserdømmet Russland, død 24. april 1955 i Nedertorneå i Finland) var en finsk gammellæstadiansk prost, sogneprest og politiker. Han var sogneprest i flere prestegjeld og prost i Torneå-området fra 1938 til 1955. Han var også redaktør for de kristne avisene Siionin lähetyslehti og Zions missionstidning i årene 1919–1945, i tillegg til at han satt i riksdagen for Samlingspartiet i to valgperioder fra 1922-1933.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Etter å ha blitt ferdig med folkeskolen gikk Oskari Jussila på oppikoulu i Kuopio og tok klassisk lyceum - studieforbredende - i 1908, før han startet teologistudiene ved Helsingfors universitet. Han fullførte studiene i 1913.
Læstadianer[rediger | rediger kilde]
I studietiden ble Jussila involvert i læstadianismen, og ble gammellæstadianer etter splittelsen i 1910. Ved avslutningen av studiene gjorde han en intervjurekke blant læstadianere i Tornedalen, noe som skapte et robust bånd til læstadianismen for ham. Han fikk også kontakt med den læstadianske bevegelsen i Calumet i Michigan, særlig med de lokale lederne Paul Heideman og hans far Arthur Leopold Heideman. På slutten av 1920 besøkte Jussila Michigan og Minnesota i fire måneder, og deltok der i en undersøkelse rundt heidemanismen, en lokal læstadiansk bevegelse.
Prest[rediger | rediger kilde]
Jussila ble ordinert til prest i Uleåborg i 1914. Etter dette hadde han korte vikarjobber i Tyrnävä, Kiuruvesi, Suomussalmi, Säräisniemi og Ranua. Han hadde tre sognepreststillinger: i Ranua 1918–1920, i Kuivaniemi 1920–1934 og i Alatornio fra 1934 til sin død i 1955.
Død, ettermæle[rediger | rediger kilde]
Helt fram til sin død den 24. april 1955 holdt Jussila seg trofast til læstadianismen.
Etter at han døde ble forholdet mellom prester og læstadianere preget av avstand.[trenger referanse] Jussilas skrifter fikk en sentral plass i den gammellæstadianske Elämän Sana-gruppen. Denne gruppen har mistet mesteparten av sin innflytelse, og Jussila er i dag best kjent som salmedikter og poet.[trenger referanse] En av hans salmer »Käyn armonalttarillesi» står i den finske salmeboken, og en annen i den norske Norsk salmebok 2013. I tillegg har sangsamlingen Siionin laulut, som ble samlet av Jussila mellom 1916 og 1939 hatt stor betydning i den læstadianske bevegelsen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (sv) Oskari Jussila hos Finlands riksdag