Oskar von Hindenburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Oskar von Hindenburg
Bundesarchiv Bild 102-09560, Oskar von Hindenburg.jpg
Født 31. januar 1883
Königsberg
Død 12. februar 1960
Bad Harzburg
Far Paul von Hindenburg
Mor Q87344
Nasjonalitet Tyskland

Oskar von Hindenburg (født 31. januar 1883 i Königsberg, Østpreussen, død 12. februar 1960 i Bad Harzburg) var generalfeltmarskalk og rikspresident Paul von Hindenburgs sønn, politisk mektige adjutant og sekretær. Hva var og medlem av presidentens såkalte kamarilla.

Hindenburg fulgte i farens fotspor og utdannet seg til offiser. I begynnelsen han ansett som lite intelligent av sine overordnede, og karrièren gikk langsomt. Han tjenestegjorde blant annet i det tredje garderegiment, hvor han innledet et vennskap med Kurt von Schleicher. Hans karrière tok for alvor av etter at faren ble Tysklands største krigshelt i første verdenskrig. Under krigen gjorde han tjeneste som adjutant for faren og oppnådde graden major. Da faren ble valgt til president i 1925 ble Oskar von Hindenburg hans sekretær. Som farens nærmeste venn og rådgiver utøvet han anseelig politisk makt i bakgrunnen, ettersom han i stor grad kontrollerte adgangen til presidenten. Det var hovedsakelig takket være vennskapet med den yngre Hindenburg at Schleicher kom til å bli en av presidentens nærmeste rådgivere.

I januar 1933 ble major Hindenburg, som i likhet med sin far lenge hadde vært sterkt imot å utnevne Adolf Hitler til kansler, likevel overbevist av den katolske sentrumspolitikeren Franz von Papens plan om å utnevne Hitler til kansler, men la Papen kontrollere ham i bakgrunnen som visekansler. Med et kabinett med klar majoritet av ikke-nazister var Papen overbevist om at i løpet av noen uker hadde de «presset Hitler så langt opp i hjørnet at han skrek». Oskar von Hindenburg bidro til å overbevise også sin far om å endre sitt standpunkt til fordel for Papens plan.

Etter at faren døde i august 1934 mistet Oskar von Hindenburg all politisk makt, og etter å ha blitt forfremmet til oberst forsvant han for offentligheten. Han tok avskjed fra hæren som generalmajor, og bodde etter andre verdenskrig sammen med sin svoger Christian von Penz i Medingen på Lüneburger Heide.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Literatur[rediger | rediger kilde]

Biografi og militære løpebane
  • Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. Fischer, Frankfurt am Main 2003, ISBN 3-10-039309-0
  • Christian Zentner und Friedemann Bedürftig (Hrsg.): Das große Lexikon des Dritten Reiches. Südwest-Verlag, München 1985, ISBN 3-517-00834-6
  • Walther Killy und Rudolf Vierhaus (Hrsg.): Deutsche Biographische Enzyklopädie. Band 5, Saur, München u. a. 1997
  • Internationales Biographisches Archiv 20/1997 vom 5. Mai 1997
Rolle ved Weimarrepublikkens undergang og Hitlers maktovertakelse
  • Karl-Dietrich Bracher: Die Auflösung der Weimarer Republik. Eine Studie zum Problem des Machtverfalls in der Demokratie. Athenäum-Verlag/Droste, Königstein/Düsseldorf 1978, ISBN 3-7610-7216-3 (unveränderter Nachdruck der 5. Auflage, Villingen 1971)
  • Wolfram Pyta: Hindenburg. Herrschaft zwischen Hohenzollern und Hitler, Siedler, München 2007, ISBN 978-3-88680-865-6
  • Heinrich-August Winkler: Weimar. 1918–1933. Die Geschichte der ersten deutschen Demokratie. 4. Auflage, Beck, München 2005, ISBN 3-4064-4037-1