Oscar Domingo Sarlinga
| Oscar Domingo Sarlinga | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mai 1963 (62 år)Buenos Aires | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1990–), katolsk biskop (2003–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universidad Pontificia de Salamanca | ||
| Nasjonalitet | Argentina | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Oscar Domingo Sarlinga (født 1963) er en argentinsk katolsk prest og emeritert biskop av Zárate-Campana.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Oscar Domingo Sarlinga ble ordinert til prest den 30. april 1990.
Hjelpebiskop av Mercedes-Luján
[rediger | rediger kilde]Pave Johannes Paul II utnevnte ham til titulærbiskop av Uzalis og hjelpebiskop av Mercedes-Luján den 12. april 2003. Han ble ordinert til biskop av erkebiskopen av Mercedes-Luján, Rubén Héctor di Monte, den 17. mai samme år. Medkonsekratorer var kardinal Jorge Mario Bergoglio S.J., erkebiskop av Buenos Aires, og Emilio Ogñénovich, emeritert erkebiskop av Mercedes-Luján.
Biskop av Zárate-Campana
[rediger | rediger kilde]Den 3. februar 2006 utnevnte pave Benedikt XVI ham til biskop av Zárate-Campana. Den seremonielle innsettelse fant sted den 18. februar samme år.
I 2008 var han i fokus for et feilslått forsøk på få fjernet kardinal Bergoglio fra sitt embede som erkebiskop av Buenos Aires i sammenheng meed den konflikt mellom Bergoglio og Kirchner-regjeringen. Mål var å fått Bergoglio flyttet til et kurieembede i Roma og at Sarlinga skulle bli hans etterfølger som erkebiskop i hovedstaden. Sarlinga bekreftet senere at komplottet eksistert, selv om han nektet selv å ha vært deltagende i det.[1]
Etter at anklager om underslag, hvitvasking av penger og maktmisbruk (og overdrevent autoritær oppførsel mot lekfolk og geistlige) dukket opp, startet pave Frans en etterforskning i 2013.[2][3] En kilde rapporterte også at paven, da han var erkebiskop av Buenos Aires, hadde motsatt seg utnevnelsen av Sarlinga til biskop.[4]
Den 3. november 2015 aksepterte pave Frans den da 52 år gamle msgr. Oscar Sarlingas fratreden som biskop av Zárate-Campana.[5]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1887
- Kardinal Antonio Vico (1847-1829) *1898
- Erkebiskop Filippo Cortesi (1876-1947) *1921
- Erkebiskop Zenobio Lorenzo Guilland (1890-1962) *1935
- Biskop Anunciado Serafini (1898-1963) *1935
- Kardinal Antonio Quarracino (1923-1998) *1962
- Erkebiskop Rubén Héctor di Monte (1932-2016) *1980
- Biskop Oscar Domingo Sarlinga (1963- ) *2003[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «How the pope's history with the Knights of Malta could be linked to the current row». cruxnow.com. 14. januar 2017. Besøkt 14. januar 2022.
- ^ Katholische Nachrichtenagentur, 3. november 2015.
- ^ Juan Cruz San: Oscar Sarlinga, el otro ex obispo amigo de Planificación investigado por el papa Francisco, Infobae, 2016.07-16, lest 2025-04-25
- ^ San Martín, Inéz (3. november 2015). «Argentine bishop who clashed with pope resigns amid financial scandal». Crux (på engelsk). Arkivert fra originalen 17. november 2019. Besøkt 17. november 2019.
- ^ «Rinuncia del Vescovo di Zárate-Campana (Argentina) e nomina del successore». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 3. november 2015. Besøkt 3. november 2015.
- ^ sarl, lest 21. april 2025