Orthoconer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Orthoconer er en samlebetegnelser på forskjellige grupper av skallblekkspruter i jordens oldtid med langt, rett skall. I ordoviciumperioden var dette de største rovdyrene, og mindre arter er blant den vanligste funnene i Oslofeltet.

Orthocones kunne bli opp til 5 meter lange, og ned til bare en tomme.

Det er funnet fossiler av forskjellige typer Orthocones helt fra sen kambrium til sen trias, men deres viktigste periode var ordovicium. I denne perioden jaktet Orthocones på alt fra små fisker til sjøskorpioner. De levde på dypet så synssansen var ikke noe den hadde stort behov for, men føle- og luktesansen var det de brukte for å jakte på bytte.