Orteigprisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Charles Lindbergh og Raymond Orteig

Orteigprisen (The Orteig Prize) var en belønning på 25 000 dollar (som tilsvarer 340 067 dollar i 2015) som ble utlovet 22. mai 1919 av en hotelleier i New York, Raymond Orteig, til den første allierte flyver som fløy non-stop fra New York til Paris eller motsatt.[1] Tilbudet ble gitt i et brev til presidenten i den amerikanske flyklubben, Alan Ramsay Hawley, noen få uker før Alcock og Brown med hell gjennomførte den første non-stop flyvning over Atlanterhavet.

Flere berømte flyvere forsøkte uten hell å gjennomføre turen New York–Paris før den relativt ukjente Charles Lindbergh vant prisen i 1927 med «Spirit of St. Louis». Lindbergh valgte å fly alene, selv om det ikke var noe krav for å ta prisen. Det krevde at han måtte holde seg våken og ha kontroll over flyet i mer enn 30 timer. Lindbergh var den første amerikaner noen sinne til å krysse Atlanterhavet non-stop i et fly (ikke et luftskip). Han ble omgående en nasjonal helt. Hans flyvning ble fulgt en Lindbergh boom, da interessen for reiser med fly blomstret og aksjekursen for flyrelatet virksomhet steg til himmels.

1927 var et år hvor førstegangsflyvninger og rekorder i luftfarten blomstret. Rekorden for den lengste tid i luften, lengste distanse og lengste flyvning over vann ble alle slått. Lindberghs flytur førte til at han fikk Orteigprisen, og mest berømmelse av alle.

Orteigprisen inspirerte til en annen pris på 10 million dollar, Ansari X Prize, for gjentatte private romflyvninger. Tilsvarende Ortiegprisen ble den annonsert omtrent åtte år før den ble vunnet i 2004.[2]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

1926[rediger | rediger kilde]

  • April - Ludwik Idzikowski til Paris for å vurdere flykjøp for Polen. Han ville også planlegge trans-atlantisk flyvning.
  • 21. september - New York-Paris, franskmannen René Fonck med co-pilot Lt. Lawrence Curtin havarerte deres 100 000 dollar Sikorsky S.35 under start. Radiooperatør Charles Clavier og mekaniker Jacob Islamoff omkom.
  • Sent oktober - Richard E. Byrd annonserer at han vil delta i konkurransen.

1927[rediger | rediger kilde]

  • Februar - Igor Sikorsky bygger nytt fly for Fonck.
  • 16. april - Test med Byrds 100 000 dollar Fokker C-2 en-dekker America havarerer. Resultat: Byrd med brukken hånd. Piloten Floyd Bennett med kravebensbrudd og maskinist George Otto Noville trenger kirurgi for blodpropp.
  • 25. april - Clarence Chamberlin og Bert Acosta med sitt 25 000 dollars Bellanca WB-2 en-dekker Columbia, setter utholdenhetsrekord, er i luften over New York in 51 timer, 11 minutter og 25 sekunder og flyr 4 100 miles, mer enn distansen til Paris, 3 600 miles.
  • 26. april - U.S marineflyver Lieut. Comdr. Noel Davis og Lieut. Stanton Hall Wooster omkommer da deres Keystone Pathfinder, American Legion mister høyde under test ved Langley Field, Virginia, en uke før deres forsøk New York- Paris.
  • Tidlig mai - Både Chamberlains og Byrds gruppe på Curtiss og Roosevelt flyplasser i New York, venter på gode værforhold. Eieren av Chamberlains fly, Charles Levine uenig med co-pilot Lloyd W. Bertaud tar rettslige skritt. Byrds gruppe tester nytt utstyr og nye instrumenter.
  • 8. mai - Charles Nungesser og François Coli forsøker Paris til New York i en Levasseur PL-8 to-dekker L'Oiseau Blanc (Den hvite fugl), forsvinner under veis, mulig havarert i Maine.
  • 10. - 12. mai - Lindberg flytter Spirit of St. Louis til Curtiss Field, i New York, Charles A. Lindbergh setter ny hastighetsrekord.
  • 11. mai - Byrds finanisielle bakmenn forbyr gruppen å fly før Nungesser og Colis skjebne er kjent.
  • 15. mai - Lindbergh fullfører testflyvninger med Spirit of St. Louis, total flytid bare 27 timer og 25 minutter, mindre enn antatt tid for turen over Atlanterhavet.
  • 19. mai - Lindbergh flytter flyet til en lengre rullebane på Roosevelt Field. Byrd har tilbudt ham denne og er forberedt til å fly neste morgen.
  • 20. mai - Lindbergh tar av med Spirit of St. Louis, som for første gang er fullastet med brennstoff, men uten fallskjerm, radio eller sekstant for å spare vekt.

Lindbergh vinner[rediger | rediger kilde]

  • 21. mai - Lindberg vinner Orteigprisen, gjennomfører turen på 33½ time.
  • 21. mai - Byrds America offisielt døpt,nesten samtidig med Lindberghs landing i Paris.
  • 4. - 6. juni - To uker etter Lindbergh, flyr Chamberlain uten Bertaud og med Levine som passasjer Columbia fra New York til Eisleben, Tyskland en rekorddistanse på 3 911 miles.[3]
  • 16 . juni - Lindbergh får Orteigprisen[4]
  • 29. juni - Byrd med avløser Bernt Balchen, co-pilot Acosta og maskinist Noville flyr til Paris på 40 timer, men ender opp med å nødlande i sjøen utenfor Normandie i god behold (takket være Balchens landing). De møtte tåke over Paris og fløy mot kysten.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bak, Richard (2011), s. 28 og 29
  2. ^ Belfiore, Michael (2007). Rocketeers: how a visionary band of business leaders, engineers, and pilots is boldly privatizing space. New York: Smithsonian Books. s. 15–17, 30. ISBN 978-0-06-114903-0. Besøkt 28. desember 2014. 
  3. ^ «Clarence D. Chamberlin Recalls Historic Flight, Explains Why Lindbergh Beat Levine Across Atlantic». Besøkt 7. juni 2015. 
  4. ^ «Lindbergh Given Check By Orteig». The Gettysburg Times. New York. 17. juni 1927. s. 2. Besøkt 7. juni 2015. 
  5. ^ Target: Arctic, Men in the Skies at the Top of the World. Chilton Books. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bak, Richard (2011). The Big Jump - Lindbergh and the Great Atlantic Air Race. Hoboken: John Wiley & Sons. ISBN 978-0-471-47752-5.