Orienttuja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Orienttuja
Orienttuja
Vitenskapelig(e)
navn
:
Platycladus orientalis
(L.) Franco
Norsk(e) navn: orienttuja,
kinesisk arborvitae,
biota
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Nakenfrøede planter
Orden: Bartrær
Familie: Sypressfamilien
IUCNs rødliste:
nær truet
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Asia

Orienttuja (Platycladus orientalis, tidligere Thuja orientalis) er et bartre i sypressfamilien. Den er den eneste arten i slekten Platycladus og vokser i Asia fra Japan, Korea og Kina vestover til Iran.

Den er også kjent som «kinesisk arborvitae» eller «biota».

Platycladus orientalis blir 15 til 20 meter høy, og er konisk buskformet og eviggrønn. Sjelden kan de bli inntil 30 meter høye og ha en diameter over 1 meter.

Den kan likne på tuja eller konisk einer, og har smale, flate skjellaktige nålegrener slik tuja'en har. Konglene har 4-16 skjell som sitter parvis mot hverandre. Konglenes skjell kan være grønnbrune utenpå, og gulaktige på sinnsiden.

I Kina har den vært plantet rundt buddhistiske templer, og blir svært gammel – kanskje over 1000 år. Trevirket brukes også til ulike gjenstander og til røkelsesbrenning. Det har en sentral plass i buddhismen. Treet er en av de femti grunnleggende medisinske urtene i Kina med navnet cè bǎi (侧柏).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]