Opprinnelig akkumulasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Opprinnelig akkumulasjon er et økonomisk begrep som først og fremst forbindes med Karl Marx og som diskuteres i dennes verk Kapitalen. Begrepet tilsvarer til dels Adam Smiths begrep om forutgående akkumulasjon, dvs. en akkumulasjon som ikke er et resultat av, men utgangspunktet for den kapitalistiske produksjon. Marx mener imidlertid at Smith gjør den samme tabben som kristendommen gjør i forhold til syndefallet – det hele forklares ved hjelp av en anekdote fra forsvunne tider.

For Marx, derimot, er den opprinnelige akkumulasjonen den historiske prosessen som skiller produsent og produksjonsmidler fra hverandre, dvs. den prosessen der klassene i det kapitalistiske samfunnet oppstår. Denne prosessen, som han tidsfester til 1500-tallet, består i følge Marx først og fremst av at landsbefolkningen eksproprieres fra jorden sin, at landsbyer blir ødelagt og at mennesker blir tvunget inn i byene. Dermed oppstår både det en lønnsarbeiderklasse, både i byene og på landet, som lever på et eksistensminimum. Gjennom denne prosessen tilegner borgerskapet seg et overskudd som så investeres i ny produksjon. Den opprinnelige akkumulasjonen er altså en iverksetter av den kapitalistiske produksjonsmåten.