Opprøret til de fem barbarer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Opprøret til de fem barbarer (tradisjonell kinesisk: 五胡亂華, forenklet kinesisk: 五胡乱华, pinyin: Wǔhú luànhuá), ordrett «fem barbarer kaster Kina inn i kaos»), er et kinesisk uttrykk som refererer til en serie opprør mellom 304 og 316 av ikke-Han kinesiske folk som bodde i nordøst-Asia mot det kinesiske Jindynastiet. Opprøret hjalp til med å styrte Jin Huaidi i Luoyang og avsluttet det vestlige Jindynastiet.

Regenter fra fem etniske grupper, Xiongnu, Xianbei, Jie, Qiang og Di, etablerte deretter uavhengige kongedømmer i det nordlige Kina. Denne perioden i kinesisk historie, kjent som sekstenkongerikene (五胡十六國) varte frem til det nordlige Kine ble forent under det nordlige Weidynasti i det 4. århundre.

Wiki letter w.svgDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.