Hopp til innhold

Oppmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Oppmann (tysk: Obmann, Obfrau) er en person som utpekes til å avgjøre en tvist når partene ikke blir enige, ofte brukt i voldgift. [1]

I slike tilfeller velger hver part én voldgiftsdommer, og disse utpeker en leder – som fungerer som oppmann og har dobbeltstemme ved uenighet.

Begrepet har røtter i tysk rettspraksis, og stammer fra middelhøytysk obeman, som betyr "overmann" eller "voldgiftsdommer".

En oppmann kan også bety en tillitsvalgt i en idrettsforening

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gisle, Jon (26. november 2024). «oppmann». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 8. april 2025.