Operasjon Urgent Fury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Operasjon Urgent Fury
Konflikt: Den kalde krigen
CH-46 HMM-261 on Grenada 1983.JPEG
Dato 25. oktober15. desember 1983
Sted Grenada
Resultat Avgjørende USA / CPF seier
Stridende parter
USA USA
CPF:

Antigua og Barbuda Antigua og Barbuda
Barbados Barbados
Dominica Dominica
Jamaica Jamaica
Saint Lucia Saint Lucia

Saint Vincent og Grenadinene St. Vincent og Grenadinene
Grenada Grenada
Cuba Cuba
Kommandanter og ledere
USA Ronald Reagan
USA Admiral Joseph Metcalf III
USA Norman Schwarzkopf
Grenada Hudson Austin
Cuba Pedro Tórtolo
Styrker
USA:
7 300
CPF:
353
Grenada:
ca 1 500
Cuba:
722
Tap
USA:
19 døde,
116 skadde
Grenada:
45 døde,
358 skadde
Cuba:
25 døde,
59 skadde,
638 tatt til fange

Operasjon Urgent Fury var kodenavnet på den amerikanskledede invasjonen av Grenada i 1983. Konflikten begynte 25. oktober 1983 da amerikanske styrker gikk i land på Grenada. Selve invasjonen var over på et par dager. Amerikanske tap var på 19 soldater, mens Grenada mistet rundt 100 mann.

Operasjonen[rediger | rediger kilde]

I 1979 ble Eric Gairys regjering veltet i et fredelig kupp av Maurice Bishop som ville skape et marxistisk-leninistisk styre. Under Bishops styre begynte Grenada å samarbeide mer og mer med Sovjetunionen og Cuba. Cuba hjalp blant annet med å bygge en større internasjonal lufthavn. USAs president Ronald Reagan brukte nettopp denne lufthavnen som argument for invasjonen, siden den kunne også brukes av større sovjetiske bombefly og for å forsyne kommunistiske opprørsbevegelser i Mellom-Amerika med våpen.[trenger referanse] Dessuten pekte Reagan på den sovjetisk-cubanske opprustningen av øyas militære.

I et forsøk på å berolige amerikanerne dro Bishop til Washington. Kort etter overtok en pro-sovjetisk fraksjon av Bishops parti ledet av visestatsminister Bernard Coard. Fraksjonen henrettet Bishop, trass i store protester fra den grenadiske befolkningen.

Etter den brutale maktovertagelsen bad Organisasjonen for østkaribiske stater (OECS) USA, Barbados og Jamaica om militær støtte til å ordne opp i situasjonen. Kombinasjonen av en kommunistisk maktovertagelse i USAs egen bakgård og 600 amerikanske studenter i Grenada gjorde at USA svarte militært. Formelt kalte USA operasjonen en «evakuering av ikke-stridende».

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Mens invasjonen fikk bred støtte i USA,[1] og fikk støtte fra en del lokale grupper i Grenada som så på regimet som ulovlig,[2] ble invasjonen kritisert i Storbritannia og Canada. Storbritannia var motstander av invasjonen ettersom dronning Elisabeth II var Grenadas formelle statsoverhode og den britiske regjeringen mente at USA ikke burde gripe inn i et samveldeland. Et forsøk på en resolusjon i FNs sikkerhetsråd, som ville ha fordømt invasjonen som «et åpenbart brudd på internasjonal lov», ble blokkert av USAs veto.[3] USA belønnet sine folk med mer enn 5000 medaljer for fortjenstfullhet og tapperhet.[4][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Magnuson, Ed (21. november 1983): «Getting Back to Normal». Time.
  2. ^ Hayward, Steven F. (2010): The Age of Reagan: The Conservative Counterrevolution: 1980-1989. Crown Forum, opptrykk. ISBN 1-4000-5357-9.
  3. ^ «United Nations Security Council vetoes resolution 38/7, page 19». De forente nasjoner. 28. oktober 1983.
  4. ^ Tessler, Ray (19 August 1991). «Gulf War Medals Stir Up Old Resentment». Los Angeles Times. s. 2.
  5. ^ «Overdecorated». Time. 9. april 1984.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]