Operasjon Ivy Bells
Operasjon Ivy Bells var et fellesprosjekt mellom den amerikanske marinen, CIA, og NSA hvis hensikt var å plassere avlyttingsutstyr på sovjetiske sjøkabler under den Den kalde krigen.[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
I begynnelsen av 1970-årene fikk den amerikanske regjeringen vite om eksistensen av en undersjøisk kommunikasjon kabel i Okhotskhavet, som koblet den store sovjetiske Stillehavsflåtens marinebase i Petropavlovsk på Kamtsjatkahalvøya til den sovjetiske Stillehavsflåtens fastlands-hovedkvarter i Vladivostok. På den tiden ble Okhotskhavet hevdet av Sovjetunionen som territorialfarvann, og var strengt forbudt område for utenlandske fartøy. Sovjetmarinen hadde installert et nettverk av sonarenheter langs havbunnen for å oppdage inntrengere. [2]
Installasjon[rediger | rediger kilde]
Potensialet for et etterretningskupp ble vurdert for stort til å ignorere av USA, og i oktober 1971 sendte de USS Halibut SSGN-587 dypt inn i Okhotskhavet. Midler til prosjektet ble i hemmelighet viderekoblet fra et program som gikk ut på å etablere en styrke som skulle berge undervannsbåter på dypet (DSRV). Dykkere fra ubåten fant på 400 fot (120 m) dyp og installerte en 20 fot (6,1 m) lang avlyttingskabel, som de surret rundt sjøkabelen uten å ta hull på den. Signaler fra sjøkabelen kunne dermed fanges opp ved induksjon og kunne overføres til lydbåndopptakere i en nærliggende konstruksjon. Dette opptaksutstyret var utformet for å løsne hvis kabelen skulle bli hevet for reparasjon.[3]
Bruk[rediger | rediger kilde]
Hver måned etter denne installasjonen, hentet dykkere lydbåndopptak og installerte nye lydbånd. Opptakene ble deretter levert til NSA for produksjon og formidling til andre amerikanske etterretningsorganisasjoner. Den første båndene som ble tatt opp, avslørte at operatørene var så sikre på at kabelen ikke kunne avlyttes, at flertallet av samtaler foretatt over den var ukrypterte. Den avlytting av trafikken mellom høytstående sovjetiske offiserer gav uvurderlig informasjon om sjømilitære operasjoner i Petropavlovsk, Den sovjetiske Stillehavsflåtens primære kjernefysiske ubåtbase, om Delta klassens atomdrevne ubåter med ballistiske missiler.[4]
Avsløring av prosjektet[rediger | rediger kilde]
Denne operasjonen til slutt kompromittert av Ronald Pelton, en misfornøyd 44-åring ansatt i NSA, som snakket russisk flytende. På den tiden hadde Pelton en gjeld på $65,000 ($202,000 i dag), og hadde begjært seg personlig konkurs. Med bare et par hundre dollar i banken, gikk Pelton inn i den sovjetiske ambassaden i Washington, D.C. i januar 1980, og tilbød seg å selge det han visste til KGB for penger.[5]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Spionasjeloven av 1917 - Den lov som Pelton ble tiltalt for.
- NSAs fiberoptiske kabler
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Blind Man's Bluff: The Untold Story of American Submarine Espionage. HarperCollins. 3. oktober 2000. ISBN 978-0-06-097771-9. Besøkt 20. april 2013.
- ^ David Hoffman (3. august 2010). The Dead Hand: The Untold Story of the Cold War Arms Race and Its Dangerous Legacy. Knopf Doubleday Publishing Group. s. 200. ISBN 978-0-307-38784-4. Besøkt 20. april 2013.
- ^ Norman Friedman (1994). U.S. Submarines Since 1945: An Illustrated Design History. Annapolis, Md.: Naval Institute Press. s. 98. ISBN 978-1-55750-260-5. Besøkt 20. april 2013 – via Google Books.
- ^ Campbell, Duncan (April 1999). «Interception Capabilities 2000». www.fas.org. Federation of American Scientists. Besøkt 21. april 2013.
- ^ Campbell, Duncan (april 1999). «Interception Capabilities 2000». www.fas.org. Federation of American Scientists. Besøkt 21. april 2013.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- "Spy Book Fact of the Day: Ivy Bells" from the Spy Book: The Encyclopedia of Espionage promotional site at Random House
- "Operation Ivy Bells Sea of Okhotsk, Russia, 1970s-1981" at Special Operations.com
- Red November, Inside the Secret U.S. Soviet Submarine War