Oneirofreni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Oneirofreni er en hallusinatorisk, drømmeliknende tilstand forårsaket av flere andre tilstander slik som langvarig søvndeprivasjon, sansedeprivasjon eller stoffer (slik som ibogain.) Etymologisk er ordet et gresk teleskopord satt sammen av ordene «oneiros» (drøm) og «phren» (sinn).

Det har enkelte av de karakteristiske kjennetegnene til enkel schizofreni, slik som forvirringstilstand og tåkete bevissthet, men uten å vise de dissosiative symptomene som er typiske for den forstyrrelsen.

Personer som er påvirket av oneirofreni har en opplevelse av drømmeliknende uvirkelighet som i sin ekstreme form kan utvikle seg til vrangforestillinger og hallusinasjoner. Derfor blir det regnet som en schizofreni-liknende akutt form for psykose som i 60 % av tilfellene går over i løpet av en to-årsperiode. Det beregnes at 50 % eller mer av schizofrene pasienter utviser oneirofreni minst en gang.

Oneirofreniske pasienter er resistente mot insulin og når de blir injisert med glukose bruker disse pasientene 30 til 50 % lenger tid på å returnere til normal glykemi. Betydningen av dette funnet er ikke kjent, men det har blitt framsatt hypotese om at det muligens kan skyldes at en insulin-antagonist er tilstede i blodet under psykose.

Oneirofreni ble studert på femtitallet av nevrologen og psykiateren Ladislas J. Meduna (1896–1964), også kjent som oppdageren av de typene sjokkterapi der legemidlet metrazol benyttes.

Psykoanalytikere, slik som C. Naranjo, beskrev på sekstitallet verdien av ibogain-indusert oneirofreni for fremkalling og manipulering av fri imaginasjon og drømmeliknende assosiasjoner hos pasienter under behandling.

Selv om det fremdeles vises til i diagnostiske psykiatrimanualer, slik som DSM-IV og i ICD, er oneirofreni ikke lenger vanlig å regne som en separat entitet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Meduna LJ: Oneirophrenia: The Confusional State. Urbana, University of Illinois Press, 1950.
  • Naranjo, C. (1969). «Psychotherapeutic possibilities of new fantasy-enhancing drugs.» Clinical Toxicology 2(2):209
  • Piotr Popik og Stanley D. Glick: The Ibogaine Dossier