Omlyd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Omlyd er regelmessige vokalvekslinger som forekommer i mange germanske språk. Den er en form for assimilasjon der vokalen i den første, trykksterke stavelsen blir påvirket av vokalen i den neste, trykklette stavelsen. Vokalskiftet var en del av synkopen der trykksvake vokaler falt bort, og trykket ble konsentrert om, som regel, første stavelse. Den trykksvake vokalen som utløste omlyden er nå ofte helt borte. Omlyd er en av årsakene til at de nålevende germanske språkene er så rike på vokalfonemer, som regel mer enn 20.

Omlyd må ikke forveksles med avlyd, som er en mye eldre vokalveksling nedarvet fra urindoeuropeisk.

Man skiller mellom flere typer omlyd:

A-omlyd[rediger | rediger kilde]

Dette er den eldste omlyden som oppstod i urnordisk før 500. Den danske gullhorninnskriften fra 400-tallet har formen horna og ikke den eldre *hurna. Dette vokalskiftet skjedde også i de vestgermanske språkene, men antagelig ikke i gotisk.

En trykksvak a i etterfølgende stavelse senket trykksterke, trange vokaler. Dette medførte to forandringer:

i > e: niðan – neðan

u > o: *buða – boð

A-omlyden virket sterkest i vest, noe som førte til at de første dialektforskjellene i urnordisk oppstod. Dette er forklaringen på ordpar som bud/bod, bue/boge, bunn/botn, gulv/golv og mange fler.

I-omlyd[rediger | rediger kilde]

Denne omlyden forekommer i alle nålevende germanske språk og setter et sterkt preg på dem. Vokalskiftingene finnes både mellom grunnord og avledninger, og mellom ulike bøyningsformer av samme ord. En i-lyd i den etterfølgende stavelsen førte tunga lenger fram og opp i munnen slik bakre og dype vokaler ble omdannet til nye vokaler. I ettertid har ofte den trykksvake i-lyden falt bort. Eksempler fra moderne norsk er: navnnevne, tomtømme, ungyngre og bokbøker.

Følgende tabell viser lydovergangene i norrønt:

Lydovergang Norrønt Moderne norsk
e > i verk – virki verk – virke
a > e langr – lengri lang – lengre
á > æ fár – færri få – færre
o > ø sofa – søfr sove – sover/søv
ó > œ stórr – stœrri stor – større
u > y ungr – yngri ung – yngre
ú > ý út – ýtri ut – ytre
jú > ý fljúga – flýgr fly/flyge – flyr
au > ey lauss – leysa løs/laus – løse/løyse

U-omlyd[rediger | rediger kilde]

En trykksvak u i etterfølgende stavelse førte til at leppene ble rundet. Denne overgangen virket bare på a:

I trykksterk stavelse ble a til ǫ, en lyd som lignet å, men kan hende med en viss ø-klang.

a > ǫ: *landu > lǫnd; *barnu > bǫrn

I stavelser med halvsterkt trykk ble derimot a til u. U-omlyden er viktig i bøyningen av de svake a-verbene i norrønt. Følgende tabell viser bøyningen av kasta i indikativ:

Presens Preteritum
1. person entall kasta kastaða
2. person entall kastar kastaðir
3. person entall kastar kastaði
1. person flertall kǫstum kǫstuðum
2. person flertall kastit kǫstuðut
3. person flertall kasta kǫstuðu

U-omlyden var den yngste av omlydene og er bare kjent fra de nordiske språkene. Den ble ulikt gjennomført i forskjellige områder. Det er årsaken til at det heter barn i flertall på bokmål og svensk, men bornnynorsk og børndansk. Andre ordpar er gang/gong, sang/song, stang/stong og aske/oske.

Brytning[rediger | rediger kilde]

Brytning er en lydovergang som minner om omlyd. Også her blir den trykksterke vokalen påvirket av en påfølgende trykklett vokal. Brytning påvirket bare kort e, og det er to typer brytning:

a-brytning: e > ia, ja

u-brytning: e > io, jo, jǫ

Brytning forekommer bare i de nordiske språkene og er en påfallende forskjell fra de vestgermanske språkene. Tabellen viser noen eksempler med den urgermanske formen av et ord og kognater i to vestgermanske språk (engelsk, tysk) og i to stadier av nordisk (norrønt, moderne norsk).

Urgermansk Engelsk Tysk Norrønt Moderne norsk
*helpaną help helfen hjalpa hjelpe
*ebnaz even eben jafn jevn/jamn
*helmaz helm Helm hjalmr hjelm
*hertan- heart Herz hjarta hjerte/hjarte
*sternǭ star Stern stjarna stjerne
*erþo earth Erde jǫrð jord
*bero bear Bär bjǫrn bjørn/bjønn
*īsarną iron Eisen jarn jern/jarn
*sehwaną see sehen sjá se/sjå

Selv om alle nordiske språk har brytning, ble den ulikt gjennomført i forskjellige områder. Det er årsaken til ordpar som mel/mjøl, eg/jeg og syk/sjuk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]