Omajademoskeen i Aleppo
Omajademoskeen (arabisk: (جامع بني أمية بحلب Jāmi‘ Bani Umayah Bi-Halab) eller Den store moskeen i Aleppo (arabisk: جامع حلب الكبير Jāmi‘ Halab al-Kabīr) er den største og eldste moskeen i Aleppo i Syria. Den ligger i gamlebyen i Aleppo som er ført inn på UNESCOs liste over verdensarv.[1]
Omajademoskeen ble først reist tidlig på 700-tallet. Den nåverende bygningen ble reist på 1000- til 1300-tallet. Minareten stod ferdig i 1090 under Seldsjukkriket.[2] Minareten hadde en kvadratisk form ulikt den vanlige runde eller sylindriske formen. Den var 45 m høy og dekket av arabisk tekst, og var et landmerke i Aleppo. Moskeen har inngang fra Aleppos souk.[3] Ifølge tradisjonen er det levningene av Sakarja, far til Johannes som oppbevares i en sarkofag i moskeen[4] og omtales på arabisk også som Sakarjas moske.[5] Moskeen har likhetstrekk med Den store moskeen i Damaskus[6] som den etterlignet eller som byggherren forsøkte å overgå.[7] Den store moskeen i Córdoba, «La Mezquita», hadde også Den store moskeen i Damaskus som forbilde og ble bygget etter at umajjadene erobret Den iberiske halvøy.[8]
Historie[rediger | rediger kilde]
I hellenistisk tid var stedet byens agora,[9] og i kristen tid var det tomt for Sankta Helena-katedralen.[2] Det første bygget ble reist under umajjadene. Det ble trolig fullført av Sulaymān ibn ʿAbd al-Malik,[6] og kan ha blitt påbegynt av Al-Walīd I som ifølge tradisjonen skal ha brukt materialer fra en tidligere kirkebygning. Deres bror Maslama ibn Abd al-Malik kan også ha stått bak oppføringen.[10] På grunn av etterfølgende ødeleggelser og gjenoppbygging/ombygging er ingenting igjen av det opprinnelige moskebygget. Restene av katedralen ble brukt av kristne lenge etter at moskeen ble bygget i katedralens kirkegård/hage. I 1124 ble restene av katedralen tatt over av Aleppos kadi og omgjort til madrasa som gjengjeldelse for korsfarernes fremferd mot muslimer.[5]
På 1000-tallet kontrollerte Mirdasid-dynastiet byen og bygget en fontene med kuppel på gårdsplassn.[11] Minareten ble reist i sultan Tutush Is regjeringstid. Abu'l Hasan Muhammad, den sjiaislamske kadi, sørget for å få minareten bygget.[12] Minareten er delvis inspirert av senantikk arkitektur.[13] Minareten ble utformet av den lokale arkitekten Hassan ibn Mukri al-Sarmani og er inndel i fire felt med ulikt innhold.[5] Mesteparten av moskeens arkitektoniske og stilistiske element skriver seg fra Zangidenes og Ajjuibidenes periode.[6] Moskeen brant ned i 1169 og ble endret fullstendig (med unntak av minareten) ved Nūr ad-Dīns gjenoppbygging. Senere ombygginger har i sin tur erstattet mesteparten av arbeidene utført under Nūr ad-Dīn.[5]
Borgerkrigen[rediger | rediger kilde]
.jpg)
I oktober 2012 ble Omajademoskeen rammet under kamphandlinger mellom grupper fra Den frie syriske armé og Den syriske hæren under Den syriske borgerkrigen. Bashar al-Assad erklærte at moskeen skulle være reparert innen utgangen av 2013.[14]
Opprørere inntok moskeen tidlig i 2013 og var midt i et område med intense kamper våren 2013. Opprørere og regjeringshæren var bare 200 meter fra hverandre.[15] Under nye kamphandlinger i april 2013 ble minareten fra 1090 rammet av en granat og rasert. Øyenvitner antyder at det ikke nødvendigvis var et direkte treff som fikk den slanke minareten til å falle.[16] Moskeens nordvestlige veggen ble også ødelagt. Regjeringshæren skyldte på opprørere, opprørerne skyldte på regjeringshæren. Opprørerne hadde forskanset seg inne i moskeene under kampene om Aleppo og moskeens vegger dekket av kulehull[4] Snikskyttere holdt til minareten.[3] Kuppelen i moskeen har også rast ned. Etter al-Assads regime gjenerobret området i desember 2016 foreligger planer om å gjenreise moskeen og andre sentrale historiske bygg i byen.[17] Ramzan Kadyrov og Tsjetsjenia støtter gjenreisingen.[18] Ifølge Haaretz står Putin bak Kadyrovs engasjement for moskeen og er et tiltak for å styrke Russlands nærvær i Syria.[19] På grunnlag av fotodokumentasjon fra 2010 har minareten blitt rekonstruert digitalt i detalj.[1]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bacharach, Jere L. (1996). «Marwanid Umayyad Building Activities: Speculations on Patronage». I Gulru Necipoglu. The Encyclopaedia of Islam Part 157. 13. BRILL. ISBN 9004106332.
- Brend, Barbara (1991). Islamic Art. Harvard University Press. ISBN 067446866X.
- Grousset, Rene (1991). The Empire of the Steppes: A History of Central Asia. Rutgers University Press.
- Martijin Theodoor Houtsma, red. (1987). E.J. Brill's First Encyclopaedia of Islam 1913–1936. 3. BRILL. ISBN 9004082654.
- George Mitchell, red. (1978). Architecture of the Islamic World. Thames and Hudson.
- Raby, Julian (2004). Gulru Necipoglu, red. Muqarnas 21 Essays In Honor Of J.M. Rogers: An Annual On The Visual Culture of The Islamic World. 21. BRILL. ISBN 9004139648.
- Tabaa, Yasser (1997). Constructions of power and piety in medieval Aleppo. Penn State Press. ISBN 0-271-01562-4.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Fangi, G., Piermattei, L., & Wahbeh, W. (2013). Spherical Photogrammetry as Rescue Documentation for The Reconstruction of some UNESCO Sites in Syria. International Journal of Heritage in the Digital Era, 2(3), 335-341.
- ^ a b Mitchell, 1978, s. 231.
- ^ a b Maruf, Kanishk Tharoor and Maryam (3. mars 2016). «Museum of Lost Objects: Aleppo's minaret». BBC News (engelsk). Besøkt 11. august 2017.
- ^ a b McDonnell, Patrick J. (15. mai 2017). «'There are no words that can describe my sadness.' Syrians return to Aleppo to find their beloved mosque destroyed». Los Angeles Times (engelsk). ISSN 0458-3035. Besøkt 11. august 2017.
- ^ a b c d Burns, R. (2009). Monuments of Syria: A Guide. IB Tauris, New York.
- ^ a b c Bacharach, J. L. (1996). Marwanid Umayyad building activities: speculations on patronage. Muqarnas, 13, 27-44.
- ^ Walker, B. J. (2004). Commemorating the sacred spaces of the past: The mamluks and the umayyad mosque at Damascus. Near Eastern Archaeology, 67(1), 26.
- ^ Aukrust, K., & Skulstad, D. (2011). Spansk gullalder: og arven fra jøder og muslimer. Pax Forlag.
- ^ Bianca, S. (2010). Historic cities in the 21st century: core values for a globalizing world. Managing Historic Cities, 27-33.
- ^ Bacharach, 1996, s. 34.
- ^ Tabaa, 1997, s. 17.
- ^ Tabaa, 1997, s. 40.
- ^ Guidetti, M. (2009). The Byzantine heritage in the Dār al-Islām: churches and mosques in al-Ruha between the sixth and twelfth centuries. Muqarnas, Volume 26 (pp. 1-36).
- ^ «Historic Aleppo mosque damaged in fighting; repairs ordered». The Washington Times (engelsk). 15. oktober 2012. Besøkt 11. august 2017.
- ^ «Minaret of historic Syrian mosque destroyed in Aleppo». The Guardian (engelsk). 24. april 2013. ISSN 0261-3077. Besøkt 12. august 2017.
- ^ «Syrians aren't just rebuilding an ancient mosque in Aleppo – they are rebuilding their community». The Independent (engelsk). 25. juli 2017. Besøkt 11. august 2017.
- ^ Sim, David (4. august 2017). «Could Aleppo's Old City rebuilt exactly as it was? Unesco think so». International Business Times UK (engelsk). Besøkt 11. august 2017.
- ^ Vasilyeva, Nataliya (21. juli 2017). «Chechnya becoming major player in rebuilding war-torn Syria». The Philadelphia Tribune (engelsk). Besøkt 11. august 2017.
- ^ «Seeking to Improve Muslim Ties, Russia Forcing Chechens to Finance Syria's Reconstruction». Haaretz (engelsk). 18. juli 2017. Besøkt 11. august 2017.