Oluf Reed Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Oluf Reed Olsen
Oluf reedolsen.jpg
Født8. juli 1918[1]
Død14. oktober 2002[1] (84 år)
Beskjeftigelse Flyger, Motstandsfolk, forfatter, forretningsdrivende
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Krigsmedaljen, Deltagermedaljen, Distinguished Service Cross, Krigskorset

Oluf Bernhard Reed Olsen (født 8. juli 1918, død 14. oktober 2002), sønn av Christen Reed Olsen og Bergljot Halvorsen, var en norsk flyger, motstandsmann og forfatter.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på Montebello i Oslo og utdannet seg som flyger i Widerøe før annen verdenskrig. Etter at krigen brøt ut gjennomførte han noen mindre sabotasje- og etterretningsaksjoner, ble tatt til fange, men rømte ved Lysaker bru under transport til avhør i Oslo. Reed Olsen forlot Norge ombord på den 22-fots store seilbåten SB «Haabet» den 2. september 1940 sammen med sin kamerat Kåre Moe og Rolf Gabrielsen.[2] Etter tjueåtte dagers overfart med åtte dagers storm ble båten plukket opp av destroyeren HMS «Beduin» 20 nautiske mil utenfor Themsen i Den engelske kanal.

Etter den dramatiske overfarten, som forøvrig er godt beskrevet i boken Vi kommer igjen, oppholdt han seg en kortere tid i London og dro så videre over til treningsleiren Little Norway i Canada. Kåre Moe som også var i Little Norway mistet livet under trening der.

I 1941-1942 fløy Reed Olsen Northrop N-3PB i 330 (N) SquadronIsland. Han ble i 1943 utdannet som fallskjermjeger og hemmelig agent i Secret Intelligence Service (SIS) i England for så å bli sluppet i fallskjerm over Øvre Eiker i påskeuken den 20. april. Han ledet etterretningsgruppen «Aquila» på Sørlandet, men gruppen flyttet etterhvert til Oslo. I mai 1944 ble han igjen sluppet ut over Norge for å drive etterretning denne gangen med gruppen «Makir», men i oktober samme år måtte han flykte via Sverige til England. Gruppen han ledet ble totalt kreditert for 183 000 tonn senket tonnasje.

I Hjemmefrontmuseet i Rakkestad er det en egen monter med gjenstander gitt av Reed Olsen. The Imperial War Museum i London har også et monter om Olsen, med bilder, radioer, pistolen som reddet livet hans tre ganger, og flere originale dokumenter skrevet av tyske Gestapo-informanter.

Reed Olsen er en av få SIS-agenter som er nevnt i boken MI6 – The History of the Secret Intelligence Service, 1909-1949.[3]

Han fortsatte i Forsvaret også etter krigen, og var i en periode sjef for flyavdelingen i DNL – forløperen til SAS. Han var også svært aktiv i speiderbevegelsen og ble tildelt speiderforbundets hvite hederslilje.

Oluf fikk ett adoptivbarn.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin krigsinnsats ble Olsen høyt dekorert. Han mottok i 1944 Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd. Han fikk også den norske Krigsmedaljen, samt Deltakermedaljen (med rosett). Olsen var også innehaver av det britiske Distinguished Service Cross.[4]

Olsen mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse
Utmerkelser
Krigskorset med sverd stripe.svg
Krigskorset med sverd
Krigsmedaljen stripe.svg
Krigsmedaljen
Deltagermedaljen med rosett stripe.svg
Deltagermedaljen med rosett
UK Distinguished Service Cross BAR.svg
Distinguished Service Cross

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • Kontakt (1956), dokumentar, regi Nils R. Muller

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Oluf Bernhard Reed-Olsen, Oluf_Reed-Olsen
  2. ^ Ulstein, Ragnar (1979). Englandsfarten.2 : Søkelys mot Bergen. Oslo: Samlaget. s. 320. ISBN 8252109837. 
  3. ^ Jeffery, Keith. MI6 – The History of the Secret Intelligence Service, 1909-1949 (2010) Bloomsbury.
  4. ^ «The tale of Oluf Reed Olsen: MI6 Hero». Imperial War Museums (engelsk). Besøkt 17. desember 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]