Oloid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En oloid-struktur vist ved to 240 graders sirkulære sektorer med et konveks skrog.

oloid er et tredimensjonalt buet geometrisk objekt, oppdaget av Paul Schatz i 1929. Objektet er formet av et konveks skrog til en skjelettramme av to sammenkoblede kongruente sirkler i vinkelrette plan, slik at midten av hver sirkel ligger på kanten av annen sirkel. Avstanden mellom sirkelsentrene er lik sirkelenes radius. En tredjedel av hver sirkels omkrets ligger inne i det konvekse skroget.

Overflateareal og volum[rediger | rediger kilde]

Overflaten av en oloid brettet ut i to plan.

Overflatearealet av en oloid er gitt ved:[1]

presis det samme overflateareal av en sfære med samme radius. I sin lukkede form er volumet[1][2]

,

hvor K og E er komplette elliptiske integraler av hhv. første og andre grad. En numerisk beregning gir:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Dirnböck, Hans; Stachel, Hellmuth (1997), «The development of the oloid», Journal for Geometry and Graphics 1 (2): 105–118, MR 1622664, http://www.heldermann-verlag.de/jgg/jgg01_05/jgg0113.pdf .
  2. ^ Sloane, N. J. A. (ed.). "Sequence A215447". The On-Line Encyclopedia of Integer Sequences. OEIS Foundation.

Se også[rediger | rediger kilde]