Olga av Kyiv
| Olga av Kyiv | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 890[1] Pskov (Kyivriket) | ||
| Død | 969[1][2][3] Kyiv (Kyivriket) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Igor av Kyiv (903–945)[4][3][5][6] Siergiej Dmitrijew | ||
| Søsken | Pradslava av Kiev | ||
| Barn | Svjatoslav I av Kyiv[7] Uleb Igorevich | ||
| Gravlagt | Tiendenes kirke | ||
.jpg)
Olga eller Helga (ukrainsk/russisk: Ольга, [Olg'a] respektive [Olh'a]; fornnordisk: Helga), også kalt Olgha[8], Olha Prekrasa (Ольга Прекраса), det vil si Helga den fagre. Fødselsår er høyst usikkert, det er forelått tidspunkt fra 881 i Pskov[9] til 5. juni 925[10]. Hun døde 11. juli 969 i Kiev. Hun var regjerende fyrstinne av Kievriket årene 945–963. Hun regnes som helgen i den ortodokse kirke og som isapostolos, det vil si «likestilt med apostlene».
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Olga sies å ha vært en kvinne av skandinavisk, trolig svensk herkomst, med varjagiske foreldre; Nestorkrøniken sier at hun var datter av stattholderen Gostomysl av Novgorod, mens andre kilder utpeker andre som hennes far. Nestorkrøniken oppgir at hun ble født 879, men det er lite sannsynlig da hennes eneste sønn ble født ca. 65 år senere.
Fyrstinne av Kiev[rediger | rediger kilde]
I år 903 giftet hun seg med Igor I, som i 912 arvet tittelen storfyrste av Kiev. De fikk en sønn, Svjatoslav I. Etter ektemaken Igors (Ingvars) død i år 945 regjerte hun et titalls år som fyrstinne av Kievriket mens sønnen Svjatoslav fortsatt var mindreårig.
Ifølge Nestorkrøniken hevnet hun sin mann Igors død med flere felttog mot drevljanerne, som brutalt hadde myrdet hennes ektemake. Drevljanerne sendte tyve av sine beste menn, som forsøkte å få henne til å gifte seg med deres fyrste, prins Mal, slik at de gjennom Mal skulle få makten over Kievriket. Olga, fast besluttet på å beholde makten for å gi den videre til sin sønn, lot dem brenne levende. Krøniken nevner lignende grusomme henrettelser hun skulle ha utført, hvorpå hun ødela deres hovedstad Korostenj (nåværende Ikorostj) og underkuet dem definitivt i 946. Kort etterpå forsvant drevljanerne ut av historien, og med hennes sønnesønn Oleg av drevljanerne tok Rurikætten formelt den arvelige makten over deres rike.[8]
Lignende felttog ble foretatt mot stammer som bebodde landet mellom elvene Luga og Msta, hvorpå hun lot oppføre fort langs veien tilbake. Et av disse fort var Rjurikovo Gorodisjtsje («Ruriks gamle by»), nær Novgorod.
Ved et besøk i Konstantinopel år 955 lot hun seg døpes og få undervisning i den kristne tro, og i år 957 foretok hun et andre besøk i Konstantinopel der hun ble praktfullt mottatt av keiser Konstantin VII Porfyrogennetos.
I 959 tok Olga kontakt med kong Otto I av Tyskland, med forespørsel om assistanse med å kristne folket i Kiev, og å innsette en biskop. Foruten innføring av kristendommen var det hennes mål å minske avhengigheten av Konstantinopel, og i stedet styrke kontakten med det vestlige keiserdømmet. Som følge av denne forespørsel kom munken Adalbert (senere erkebiskop i Magdeburg) som misjonsbiskop til Kiev, men Albert vendte tilbake med uforrettet sak til Tyskland i 962 under en reise der han hans følgesvenner ble drept og han selv bare med stort besvær lyktes i å komme unna med livet i behold. Olgas egen sønn Svjatoslav I skal ha spilt en rolle i biskopens mislykkende misjonsferd.
Olga lyktes ikke med å omvende sin sønn Svjatoslav I til kristendommen, men var sterkt medvirkende til at sønnesønnen og Vladimir I av Kiev senere lot seg døpe, hvorpå den gresk-ortodokse kirke ble etablert i Kiev som offisiell religion i Kievriket fra 988.
Olga klarte å beholde makten takket være lojaliteten fra sin arme og folket, hun nektet å gifte seg på nytt, og lot sin sønn overta fyrstetittelen på 960-tallet og ledet forsvaret av Kiev under beleiringen i 968.
Helgen[rediger | rediger kilde]
Etter sin død i 969 ble hun erklært helgen, og hun feires den 11. juli.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. september 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ RBS / Olga[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ESBE / Olga svjataja[Hentet fra Wikidata]
- ^ VE / Igori[Hentet fra Wikidata]
- ^ Igor Rurikovich[Hentet fra Wikidata]
- ^ RBS / Igor Rjurikovitsj[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Svjatoslav Igorevitsj[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b An Historico-geographical Description of the North and Eastern Parts of Europe and Asia: But More Particularly of Russia, Siberia, and Great Tartary; Both in Their Ancient and Modern State: Together with an Entire New Polyglot-table of the Dialects of 32 Tartarian Nations, and a Vocabulary of... W. Innys and R. Manby, at the West-End of St. Paul's. 1738. s. 109.
- ^ Borrero 2004, s. 260
- ^ Russiapedia, Princess Olga of Kiev
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Russia: A Reference Guide from the Renaissance to the Present (engelsk). New York: Facts On File. 2004. ISBN 0-8160-4454-6.