Olava Øverland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olava Øverland
Født17. oktober 1921Rediger på Wikidata
StavangerRediger på Wikidata
Død21. april 2016Rediger på Wikidata (94 år)
OsloRediger på Wikidata
Far Johannes ImsRediger på Wikidata
Mor Anna ImsRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, journalist, sangerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
IMDbIMDb

Olava Serine Norman «Laven» Øverland Ims (født 17. oktober 1921 i Stavanger, død 21. april 2016 i Oslo[1]) var en norsk skuespiller, journalist og sanger.[2]

Liv og familie[rediger | rediger kilde]

Hun ble i 1921 født i Stavanger av Johannes og Anna Ims. Barndommen hos en nokså streng far med bakgrunn som fengselsinspektør ved Stavanger kretsfengsel A, og en mor som assisterte ved fengslet som jordmor gjorde at Olava fra tidlig alder ble preget av inntrykkene fengselet gav. Hun hadde fra tidlig alder en lidenskap for sang og skuespill og ble i en alder av 19 en del av det nyopprettede Stavanger amatørteater. Der fikk hun senere roller i flere store stykker, som for eksempel Den glade enke, der hun spilte hovedrollen som Hanna Glawari.

Da krigen kom til Norge ble hun en del av motstandsbevegelsen, hvor hun utførte flere oppdrag blant annet med å skjule et våpenlager for motstandsgruppen Skjalg ved å sy ulike revolvere inn i sceneteppet. Som antinazist og skuespillerinne hånte hun under flere anledninger intetanende tyske offiserer med sanger som «Om det smedle elle dundra, så ikkje bli forundra» og «Rull ne'r gardinet». Offiserene, som hadde svært begrensede norskkunnskaper heiet og plystret med henne inn i sangene.

Hun var også en svært god venn med motstandskvinnen Solveig Bergslien, og de var blant annet involvert i utgivelse av illegale aviser og ulovlig radiovirksomhet, der Bergslien lekket informasjon til motstandsbevegelsen fra jobben sin i Kretsfengselet og på teateret som igjen også ble lesestoff i de lokale motstandsavisenes sider. Hun ble til slutt tatt av Gestapo og valgte å ta sitt eget liv ved å henge for å ikke røpe sensitiv informasjon. Øverland overlevde krigen til tross for flere ekstremt farlige situasjoner hun kom opp i, blant annet en direkte konfrontasjon med torturisten Holger Tou.

I 1947 flyttet hun til Oslo hvor hun ble profesjonell skuespillerinne. Der jobbet hun på blant annet Chat Noir og Sentralteateret sammen med kjente skuespillere som Leif Juster, Einar Rose og Wenche Foss. I begynnelsen av femtiårene ble hun tatt opp på journalistakademiet, og ble i 1952 ansatt som journalist i det som da var Norges største avis, Aftenposten.

Hun utga i 1995 boken Våre altertavlerSamlaget.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.aftenposten.no/dodsfall/Nekrolog-Olava-Overland-8464419.html
  2. ^ Pressefolk 1997. [Fredrikstad]: Institutt for journalistikk. 1998. s. 408. ISBN 8271471759. 
  3. ^ Øverland, Olava (1995). Våre altertavler. Oslo: Samlaget. ISBN 8252145000. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]