Olaf Tufte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Olav Tufte»)
Olaf Tufte
Født27. apr. 1976[1][2]Rediger på Wikidata (47 år)
Tønsberg
BeskjeftigelseRoer, bonde Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge[2]
UtmerkelserAftenpostens gullmedalje (2001)
Fearnleys olympiske ærespris (2008)
Sportsjournalistenes statuett (2001)[3]
Thomas Keller-medaljen (2021)[4]
SportRoing
Høyde193 centimeter
Olaf Tufte på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Roing
OLs flagg Olympiske leker
Gull2008 Beijing Singlesculler
Gull2004 Athen Singlesculler
Sølv2000 Sydney Dobbeltsculler med Fredrik Bekken
Bronse2016 RioDobbeltsculler med Kjetil Borch
Verdensmesterskap
Gull2003 Milano Singlesculler
Gull2001 Luzern Singlesculler
Sølv2005 Gifu Singlesculler
Bronse2007 München Singlesculler
Bronse2002 Sevilla Singlesculler
Bronse1999 St. Catharines Dobbeltsculler med Fredrik Bekken
Europamesterskap
Bronse2015 Poznan Singlesculler

Olaf Karl Tufte (født 1976) er en norsk, tidligere konkurranseroer fra Nykirke i Horten kommune. Tufte er medlem av Horten Roklubb.

Tufte har vunnet fire olympiske medaljer: to gull, en sølv og en bronse.

Han har også vunnet verdensmesterskapet i singlesculler i Luzern i 2001 og i Milano i 2003. Tufte har to VM-sølv samt to VM-bronse.[5]

1994–2000: Internasjonal debut, første VM-medalje og OL-sølv[rediger | rediger kilde]

Han ble medlem av Horten Roklubb som 17-åring og viste tidlig et talent for roing. Han debuterte internasjonalt et år senere i junior-VM i München i 1994 hvor han endte på sjetteplass i dobbeltfirer.

1995-sesongen var Tuftes første sesong som seniorroer. Sammen med Kristian Skorgevik, Knut Engebu og Sigurd Hadler-Olsen tok Tufte sølvmedaljen i Nations Cup, det uoffisielle verdensmesterskapet for roere under 23 år.

Han debuterte i de Olympiske Leker som 20-åring. I 1996 i Atlanta tok han en 8.-plass i firer uten styrmann sammen med Halvor Sannes Lande, Morten Bergesen og Odd-Even Bustnes.

I 1997 debuterte Tufte i World Cup og senior VM. Dette ble en sesong uten de helt store resultatene, da dobbeltfireren med Tufte endte i C-finalen og 13.-plass totalt.

1998-sesongen var et gjennombruddsår for Tufte. Sammen med Sture Bjørvig, Halvor Sannes Lande og Kristian Skorgevik etablerte deres firer uten styrmann seg i verdenstoppen. Båten oppnådde flere gode plasseringer i A-finalen i World Cup uten å oppnå podieplass. Årets høydepunkt var en fjerdeplass i VM i Köln, bak blant annet den britiske båten som inneholdt Matthew Pinsent og Steve Redgrave

I 1999 inngikk han et samarbeid med Fredrik Bekken fra Drammen Roklubb. Tufte og Bekken utfordret sølvvinnerne i dobbeltsculler fra Atlanta, Kjetil Undset og Steffen Skår Størseth, og slo disse. Undset og Størseth ble satt i fireren uten styrmann, og Tufte og Bekken ble tatt ut som Norges dobbeltsculler til VM i St. Catharines der de tok bronse bak Luka Spik og Iztok Cop fra Slovenia.

Tufte og Bekken fortsatte samarbeidet i OL-sesongen i 2000. De vant World Cup sammenlagt (1 gull, 2 sølv) og alt lå til rette for at nordmennene skulle oppnå suksess i Sydney. Uheldigvis ble både Tufte og Bekken rammet av sykdom en uke før OL. De klarte likevel å ro seg inn til en sølvmedalje, knappe 1,5 sekund bak slovenerne som slo dem året før.

2001–2004: Verdensmester og Olympisk mester[rediger | rediger kilde]

Fredrik Bekken trappet ned satsingen etter OL i Sydney, og Tufte begynte derfor å ro singlesculler. Tufte tok pallplass i de fire World Cup-regattaene dette året. Han endte 2001-sesongen med å bli verdensmester i singlesculler i Luzern og ble samtidig første nordmann som oppnådde dette. Han ble tildelt Aftenpostens gullmedalje, og Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn» for denne prestasjonen.

I VM i Sevilla endte han på en tredjeplass. I 2003 tok han sitt andre VM-gull i Milano.

Under OL i Athen ble Tufte første norske Olympiske mester i singlesculler.

2005–2008: Bølgedal og OL-gull[rediger | rediger kilde]

Tufte startet World Cup-sesongen i 2005-sesongen med en 2.-plass i B-finalen og 8.-plass totalt i første World Cup i Eton. Han kjempet seg tilbake i toppen i løpet sesongen og tok sølvmedaljen.

I 2006 tok Tufte sin eneste internasjonale seier i World Cup mellom 2004 og 2008.

I OL-kvalifiseringsåret 2007 leverte Tufte mange gode plasseringer i World Cup. I VM ble Tufte nummer tre og kvalifiserte Tufte seg til OL.

Under OL i Beijing vant han gull i singlesculler. Tufte ble senere tildelt Fearnleys olympiske ærespris for sin OL-tittel fra Beijing.

2009–2012[rediger | rediger kilde]

Under 2010-sesongen klarte Tufte bare å ro seg opp på podiet med en tredjeplass i München. På grunn av at VM ble arrangert senere på året enn vanlig, deltok Tufte i EM. På grunn av sykdom måtte han trekke seg før finalen for å hindre sykdom i oppkjøringen til VM. VM i New Zealand ble likevel en opptur sammenlignet med A-finalen i 2009. Tufte endte på en 4.-plass, 6 sekunder bak gullvinneren Ondrej Synek.

I 2011 rodde Tufte seg til A-finalen i VM i Bled, Slovenia. Han endte på en sjetteplass, og kvalifiserte seg dermed til OL i London i 2012.

Under OL nådde Tufte semifinalen, men var 13 sekunder fra en finaleplass. I B-finalen møtte Tufte hard motstand og endte på 9.-plass. Dette var hans dårligste plassering i et mesterskap siden OL i Atlanta i 1996.

2014-2021[rediger | rediger kilde]

Den 10. mai 2014 deltok Tufte i sin første konkurranse siden OL i 2012, da han deltok i Årungregattaen på Årungen og vant han 2000 meter singelsculler.[6] Han tok bronse i singlesculler ved EM i roing 2015 i Poznań i Polen og deltok også i 500 meter singlesculler ved VM i roing 2015 i Aiguebelette i Frankrike. I finalen kom han på 4.-plass.

Tufte tok bronse i dobbeltsculler med Kjetil Borch under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro.[7] Han deltok i Sommer-OL 2020 i Tokyo og ble med det den første nordmannen som har deltatt i sju OL.[8] Her ble han nummer 9, etter ikke å ha kvalifisert seg til A-finalen.[9]

Romaskin[rediger | rediger kilde]

Olaf Tufte har vunnet det årlige innendørsmesterskapet på Concept 2 (uoffisielt NM) 13 ganger siden 1999. Han kom på annen plass etter sin klubbkamerat Kjetil Borch i det først offisielle NM på romaskin i 2014.

Olaf Tuftes personlige rekorder på Concept 2
  • 2000 m: 5.44 (norsk rekord)
  • 5000 m: 15.10 (norsk rekord)

Olaf Tufte er også innehaver av verdensrekorden i 100 000 meter roing sammen med Nito Simonsen.

Andre personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

  • Markløft: 240 kilo
  • Knebøy: 185 kilo
  • Liggende rotak: 110–115 kilo
  • Benkpress: 140 kilo

Utenfor roingen[rediger | rediger kilde]

Tufte driver en bondegård i Nykirke utenfor Horten og er kornbonde. Han driver også med utleie av paintballbane, motorcrossbane og arrangerer Tufte Farmer Challenge. Tufte har også startet eget klesmerke og har et eget brød oppkalt etter seg («Tuftebrødet»). Han holder flere foredrag om motivasjon og samarbeid og er også utøverambassadør for den humanitære organisasjonen Right to play.[10]

Tufte har flere gode plasseringer i Birkebeinerrittet, Birkebeinerløpet og Birkebeinerrennet, og har også deltatt flere ganger i Vasaloppet.

I 2014 vant han kjendisversjonen av TV-programmet 71° nord, og i 2023 vant han Mesternes Mester på NRK etter å ha slått Kristin Holte i finalen. For deltakelsen i Mesternes Mester, ble han nominert til Gullruten 2023 i klassen årets kjendisdeltaker.[11]

Team Tufte[rediger | rediger kilde]

I 2008 grunnla han Team Tufte. Formålet var å overføre toppidrettskulturen til neste generasjon av topproere.

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

VM-medaljer[rediger | rediger kilde]

  • 2001 – Sveits’ flagg Luzern – Bronse Gull i roing, singlesculler
  • 2003 – Italias flagg Milano – Bronse Gull i roing, singlesculler
  • 2005 – Japans flagg Gifu – Bronse Sølv i roing, singlesculler[12]
  • 2002 – Spanias flagg Sevilla – Bronse Bronse i roing, singlesculler
  • 2007 – Tysklands flagg München – Bronse Bronse i roing, singlesculler
  • 1999 – Canadas flagg St. Catharines – Bronse Bronse i roing, dobbeltsculler med Fredrik Bekken
    • Rolf Sæterdal (1951–2003)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ sports-reference.com, «Olaf Tufte», Sports-Reference.com olympisk utøver-ID tu/olaf-tufte-1, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b World Rowing athlete database, «Tufte Olaf», World Rowing-ID ed1f9c15-9cee-487e-8fec-fd2a9058dbb7, besøkt 8. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norske sportsjournalisters forbund, «Tidligere vinnere»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Designed for rowing: Olaf Tufte», utgitt 21. februar 2022, besøkt 30. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ – Tufte om ærlighet og Albert Åberg
  6. ^ VG.no - Tufte vant comebacket: - Veldig fornøyd, besøkt 10. mai 2014.
  7. ^ «Men's Double Sculls» (engelsk). www.rio2016.com. Arkivert fra originalen 27. august 2016. Besøkt 14. august 2016. 
  8. ^ TV2.no - Tokyo byr på helt spesielle forhold for roerne: – Det kan være forstyrrende, besøkt 23. juli 2021.
  9. ^ «Rowing - Results Book» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 12. august 2021. Besøkt 27. august 2021. 
  10. ^ «Right To Play». Arkivert fra originalen 17. september 2014. Besøkt 18. september 2014. 
  11. ^ «Gullruten-rekord for Viaplay - kaster NRK ut av dramakampen». kampanje.com. 17. april 2023. Besøkt 29. april 2023. 
  12. ^ «2005 World Championships Results» (engelsk). US Rowing. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 9. mars 2015. 

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «gjengangeren 2-2.426-1.8213482» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Trine Hattestad 		Aftenpostens gullmedalje
 Neste mottaker:
Eirik Verås Larsen
Forrige mottaker:
Trine Hattestad 		Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
 Neste mottaker:
Ole Einar Bjørndalen
Forrige mottaker:
Kjetil André Aamodt 		Fearnleys olympiske ærespris
Sammen med Norges kvinnelandslag i håndball
 Neste mottaker:
Marit Bjørgen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Olaf_Tufte&oldid=24386898»