Olav Orheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olav Orheim
Født1942
Bergen
Utdannet ved Ohio State University, Universitetet i Bergen
Beskjeftigelse Glasiolog
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse St. Olavs Orden

Olav Orheim (født 22. februar 1942 i Bergen[1]) er en norsk klimaforsker, glasiolog, polarekspert og tidligere direktør ved Norsk Polarinstitutt.

Av utdanning har Orheim cand.real. fra Universitetet i Bergen (1968), og en Ph.D. fra The Ohio State University, USA (1972).[2] Han er oppvokst i Fjærland der han gikk på breen første gang 10 år gammel. Han ble "patentfører" på breen for Den norsk turistforening 18 år gammel[1]

Orheim var forsker ved Norsk Polarinstitutt fra 1972–93, og direktør samme sted fra 1993[2] og til 2005. Utover dette var han professor II, Universitetet i Bergen (fra 1989),[2] og styreleder ved Frammuseet, Polaria, Norsk Bremuseum i Fjærland, UNEP/GRID-Arendal og Tilsynskomiteen for Roald Amundsens Hjem. Han har flere sentrale verv innenfor glasiologimiljøet nasjonalt og internasjonalt. han har ledet flere nasjonale og internasjonale utredninger om polarspørsmål, inkludert NOU 2003:32 " Mot nord! - Utfordringer og muligheter i nordområdene. Orheim har vært 17 ganger i Antarktis, 10 ganger som leder for norske og internasjonale ekspedisjoner.

Orheim utga i 2009 boka Norske isbreer (Cappelen Damm) sammen med fotograf Pål Hermansen.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Verk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «VETERAN I ANTARKTIS». Nordlys. 29. desember 1989. 
  2. ^ a b c «Seks nye år ved Norsk Polarinstitutt». Aftenposten. 28. september 1999. 
  3. ^ Olav Orheim utnevnt til ridder - Norsk Polarinstitutt

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]