Olav Godfridsson
| Olav Godfridsson | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | ukjent ukjent, sannynligvis Dublin | ||
| Død | 941 Jorvik, England | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | datter av Konstantin II av Skottland, navn ukjent | ||
| Far | Gofraid ua Ímair | ||
| Søsken | Blácaire mac Gofrith Blácaire mac Gofraid | ||
| Barn | Cammán mac Amlaíb | ||
| Gravlagt | Auldhame and Scoughall | ||
| Annet navn | Amlaíb mac Gofraidh | ||
| Regjeringstid | 934–941 (Dublin) 939–941 (Jorvik) | ||
Olav III Godfridsson (irsk gælisk Amlaíb mac Gofraidh) (død 941) var konge av Dublin fra 934 til 941 og av Jorvik(York) fra 939 til 941. Olav tilhørte den norrøn-gæliske Ivarætten, og hans far Godfrid var konge over både Dublin (921 til 934) og en kort periode i 927 også i Jorvik.
Konge av Dublin[rediger | rediger kilde]
Olav etterfulgte sin far Gofrid som konge av Dublin etter dennes død i 934.[trenger referanse] Han hadde før det markert seg som leder for en flåte i Nordøst-Irland, som hadde plyndret kongedømmet Oriel i 933, men blitt beseiret av Muichertach mac Néill.[trenger referanse] Senere samme år plyndret han det viktige klosteret Armagh.[trenger referanse] Som konge fortsatte han med aggressiv krigføring mot Dublins naboer, han angrep Mide og plyndret klosteret Clonmacnoise.[trenger referanse] Dublin var i hans regjeringstid i strid med Limerick om hvem som skulle være det dominerende norrøne kongedømmet i Irland. Han vant en avgjørende seier over Limerick i 937.[trenger referanse]
Olav ble gift med en datter av Konstantin II av Skottland (Causantín mac Áeda), hennes navn er ikke kjent.[trenger referanse] Han allierte seg også med Eógan av Strathclyde. Olav blir regnet som lederen for den norrøn-gæliske alliansen som utfordret Adalstein av England i 937.[trenger referanse] De led et avgjørende nederlag i slaget ved Brunanburh.[1]
Konge av Jorvik[rediger | rediger kilde]
Etter Adalsteins død i 939, angrep Olav igjen Northumbria og Jorvik. Han tvang Adalsteins etterføler Edmund til en avtale som ga Olav herredømme over Northumbria og deler av Mercia.[trenger referanse] Han fikk imidlertid ikke glede seg over sine nye landområder lenge, han døde to år senere i 941.[trenger referanse]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Donnchadh Ó Corraín, «Vikings in Ireland and Scotland in the Ninth Century». I: Peritia 1998. Årbok for Medieval Academy of Ireland. issn 0332-1592 pdf
- Donnchadh Ó Corraín, The Vikings & Ireland pdf
- Annalene av de fire mesterne
- Inisfallen-annalene
- Ulster-annalene
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Det har vært foreslått at det var Olav Kvåran som deltok i slaget med Brunanburh[trenger referanse]. Det er imidlertid mer sannsynlig at det var Olav Godfridsson, se Corrain Vikings&Ireland s.30
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Annalene av de fire mesterne, Ulster-annalene og Inisfallen-annalene i elektronisk utgave (både på gælisk og engelsk) hos CELT
| Forgjenger: Godfrid |
Konge av Dublin |
Etterfølger: Sigtrygg |
| Forgjenger: Adalstein |
Konge av Jorvik |
Etterfølger: Olav Kvåran |