Olav Christensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olav Christensen
Født6. september 1955
Død26. oktober 2014 (59 år)
Oslo
Beskjeftigelse Folklorist
Nasjonalitet Norge

Olav Christensen (født 6. september 1955, død 26. oktober 2014 på Hospice Lovisenberg i Oslo) var en norsk folklorist.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Olav Christensen var informasjonsrådgiver ved IPR Kommunikasjon fra januar 1987 til mai 1988, da han startet sine studier i Folkoristikk ved Universitetet i Oslo. Han tok magistergraden i faget i 1993 med avhandlingen Den nasjonaliserte skikulturs fremvekst i Norge 1770-1900.

KULT-program og museumsledelse[rediger | rediger kilde]

Fra august til november 1993 fungerte Olav Christensen som assisterende redaktør av KULT-serien for forlaget Ad notam. I desember 1993 mottok han et toårig vikariat som leder av Hordamuseet. I de følgende fem årene, fra februar 1996 til februar 2001, var han knyttet til Norges forskningsråd gjennom prosjektprogrammet «Environmentally related quality of life».

Norsk Folkeminnelag[rediger | rediger kilde]

I 1995 ble han innvalgt i styret for Norsk Folkeminnelag (NFL). Her markerte han seg straks som en meningssterk aktør, spesielt i de profildebattene som ble reist sist på 1990-tallet, og ved utfordringen som innføringen av krav til fagefellevurderte bokproduksjoner medførte. I NFLs regi var han også med på idemyldring og i å drive frem flere manuskripter til utgivelse i bokform, enten som konsulent eller som medlem av et redaksjonsråd. For NFL stilte han seg også som redaktør for boka Bergteken.

Olav Christensen var engasjert i ulike siden av vår immaterielle kulturarv, og av hvordan kommunikasjonsstudier og folkloristiske begreper kunne anvendes på samtidskulturen.

Doktoravhandling om ungdomskultur[rediger | rediger kilde]

Samtidig som Olav Christensen høsten 2001 forsvarte sin avhandling om ungdomskulturen knyttet til miljøet rund Snowboard og ekstremsport til doktorgraden ved UiO, fikk han den også utgitt i samproduksjon med Gyldendal Norsk Forlag som nummer 151 i serien til Norsk Folkeminnelags skrifter.

Gjennom Norges forskningsråd fikk han fra mars 2003 til februar 2007 et post doc-stpendiat tilknyttet Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), Universitetet i Oslo. Fra januar 2008 til desember 2009 fungerte han som prosjektutvikler samme sted.

Utstillinger og formidlingsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Sammen med Synnøve Riise Bøgeberg startet Olav Christensen firmaet «Bergtatt», som tilbød kulturanalyser og lagde utstillinger. Inger Christine Årstad i Kulturhistorisk Film & Formidling var samarbeidspart i konseptutvikling og gjennomføring av utstillingene og oppdrag. Fra januar 2010 – desember 2011 var han engasjert i dokumentarfilmen om «Hva Grønland lærte Nansen», som også resulterte i et større utstillingsprosjekt for Frammuseet i Oslo, titulert «Arven etter Nansen: vitenskap ved verdens ende». Denne utstillingen ble også vist i Bergen, Murmansk, St. Petersburg, Berlin og Glasgow.

Olav Christensen arbeidet siden januar 2012 som prosjektleder for Runde Miljøsenter med temaet «Gjenerobringen av norske hav». Prosjektet var i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Dette ledet til den vitenskapsbaserte utstillingen «"Kaldt hav - hete spørsmål», som åpnet i 2014. Her ble ble det særlig fokusert på havets uutnyttede og skjulte ressurser. I utstillingen viste Christensen faglig dristighet, og gjorde også bruk av teknisk avanserte formidlingsformer.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

«10 punkter om Steiner-pedagogikk». Tekst: Olav Christensen og Eli Tronsmo.