Olav Brænden
| Olav Brænden | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. juli 1919[1] Norderhov | ||
| Død | 14. juli 1989[1] (70 år) | ||
| Beskjeftigelse | Farmasøyt | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo University of Minnesota Université Paris-Sorbonne | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Olav Johan Brænden (født 1. juli 1919 på Norderhov, død 14. juli 1989 i Genève) var en norsk farmasøyt og oppfinner av Brændens nesedråper, som han fikk patent på i 1988.
Olav Brænden tok examen artium i 1938 og begynte deretter å studere farmasi ved Universitetet i Oslo. Han tok apotekereksamen i 1942 og arbeidet fra 1943 på apoteket Bien i Hønefoss. I 1944 ble han arrestert for illegalt arbeid og ført til Grini, hvor han ble dømt til døden. Henrettelsen ble imidlertid utsatt, så han ble sittende på Grini til krigen sluttet.
I 1947 dro Brænden til University of Minnesota i Minneapolis, hvor han tok Ph.D.-graden i 1950. Han ble ansatt hos Weiders Farmasøytiske A/S. Her fikk han interesse for narkotiske stoffer, og i 1951 reiste han tilbake til USA og arbeidet med narkotikaspørsmål ved National Institute of Health i Bethesda til 1953. Deretter var han «Social Affairs Officer» ved FNs hovedkvarter i New York i to år.
Til Genève[rediger | rediger kilde]
I 1955 ble Brænden bedt om å lede oppbyggingen av FNs nye sentrallaboratorium for narkotikaundersøkelser og narkotikakontroll i Genève. Han hadde først et studieopphold ved Université de Sorbonne i Paris og ved «Institut de la Médecine Tropicale» i Bondy. Siden var han direktør for FNs laboratorium og bygget det opp til et moderne senter for forskning og opplæring i kampen mot narkotikasmugling. I denne tiden var han også leder for FNs forskningsprogram om narkotika. Han samarbeidet også mye med norske myndigheter om narkotikaspørsmål. I løpet av tiden i Genève samlet han 70 000 vitenskapelige artikler om narkotiske stoffer. Disse ga han til laboratoriet da han sluttet. Han var svært opptatt av å utvikle teknikk for å kunne spore hvor narkotiske stoffer kom fra.
Brændens nesedråper[rediger | rediger kilde]
Da Olav Brænden i 1979 ble pensjonist, arbeidet han med tiltak for å hindre forkjølelse. Han medvirket etterhver til at hans gamle arbeidsgiver Weiders Farmasøytiske i 1987 lanserte Brændens nesedråper.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- The action of nitrogen tetroxide on sorbose 1950 (doktorgradsavhandling).
- Synthetic substances with morphine-like effect : clinical experience : potency, side-effects, addiction liability (sammen med Nathan B. Eddy og H. Halbach) særtrykk av Bulletin of the WHO 17, 1957, s. 569–863.
- Research on the chemical composition of khat, i Problems of Drug Dependence, NIDA Research Monograph 27, Washington D.C. 1979, s. 320–321
- Pharmacological aspects of the chewing of khat leaves (sammen med P. Kalix), i Pharmacological Reviews 37, 1985, s. 149–164
Heder[rediger | rediger kilde]
Olav Brænden ble i 1980 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Fra 1983 var han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Olav Johan Brænden Braenden, Norsk biografisk leksikon ID Olav_Brænden, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]