Olaf Christiansen
| Olaf Christiansen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. apr. 1912[1] | ||
| Død | 1992 | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Olaf Christiansen (født 26. april 1912 i Oslo, død 19. oktober 1992 i Kragerø) var en norsk kunstmaler. Christiansen ble kalt kolorist, en kunstmaler med utpreget evne til artistisk fargebruk. Han debuterte på Statens Høstutstilling i 1939 med maleriet Garntørk med motiv fra Svolvær.
Utdanning[rediger | rediger kilde]
- Statens håndverks- og kunstindustriskole under Per Krohg 1934-36
- Statens kunstakademi under Axel Revold 1937-40
- Privat korrektur hos Henrik Sørensen og Reidar Aulie i 1936
Legat, stipend og studiereiser[rediger | rediger kilde]
- A.C. Houens legat 1945
- Deberitz' minnestipend, arbeidsstipend fra Bildende Kunstneres Hjelpefond 1950
- Studieopphold i København 1945
Utstillinger[rediger | rediger kilde]
Separatutstillinger[rediger | rediger kilde]
- Galleri Per, Oslo, 1950
- Den Bohemske Ambassade, Kragerø, 1989
- Kragerø Bibliotek og Tåtøy skole (post mortem), 2008
Kollektivutstillinger[rediger | rediger kilde]
- Statens Høstutstilling 1939, 1945-49
- Kunstnerforbundet 1942 og 1947
- Lillestrøm og omegns kunstforening 1942
- Nordisk Konstförbund, Stockholm 1946-47
- Den Offisielle Norske Kunstutstillingen i København 1947
Karriere[rediger | rediger kilde]
I 1947 blir tre av hans bilder valgt ut til å representere Norge under Den Officielle Norske Kunstudstilling i København, like mange verk som hans tidligere lærer ved Akademiet Axel Revold fikk stille med. Håkon Stenstadvold skrev i Afteposten at «Olaf Christiansens utstilling viser han er en maler vi bør være oppmerksomme på.» Morgenbladets Johan Fredrik Michelet skrev: «Men for en maler Christiansen er. I ren fargeskjønnhet er han naturen en slem konkurrent (…) Han maler spontant, men samtidig med full kontroll over hånden, her er ingen vakling.» Arbeiderbladets Arve Moen skrev: «Olaf Christiansen likner ingen andre av sine kunstnervenner, hans motivvalg og komposisjon er noe helt for seg selv.»
Olaf Christiansen flyttet fra Oslo til Tåtøy i Kragerø i 1950. Han tok jobb som mønstertegner på Den norske tapetfabrikk på øya. Mange av maleriene hans ble oppbevart på fabrikken, og gikk tapt da produksjonslokalene brant ned i 1951. Olaf Christiansen fortsatte som industriarbeider frem til 1966, da han ble pensjonist og gjenopptok malingen.
Innkjøpt av[rediger | rediger kilde]
- Elingaard herregaard, Fredrikstad museum
- Kragerø kommune
- Olaf Christiansen var svært restriktiv med å selge bildene sine. I dag fins en del av maleriene hans i private samlinger, spesielt i Kragerø.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Norsk kunstnerleksikon, s. 408, R. Revold, Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, bd. 2, s. 12
- Bjørn Westhrin: Maleren som ikke ville selge. Årsskrift for Kragerø og Skåtøy Historielag, 2008
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]