Oksykodon
| Systematisk (IUPAC)-navn | |||||
| Identifikatorer | |||||
| CAS-nummer | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| ATC-nummer | |||||
| PubChem | |||||
| DrugBank | |||||
| ChemSpider | |||||
| Kjemiske data | |||||
| Formel | C₁₈H₂₁NO₄ | ||||
| Molmasse | 315,147 g/mol | ||||
| SMILES | CN1CCC23C4C(=O)CCC2(C1CC5=C3C(=C(C=C5)OC)O4)O | ||||
Oksykodon (C18H21NO4) er et opioid nært i slekt med morfin og heroin. Det er sterkt avhengighetsskapende og brukes derfor gjerne når tilstanden ikke lar seg behandle med annet enn opioidanalgetika.[1] Virkestoffet oksykodonhydroklorid (som tilsvarer oksykodon) brukes i legemidlene OxyContin (Mundipharma), OxyNorm (Mundipharma), Oxycodone (Actavis, Hameln og Vitabalans), Reltebon Depot (Actavis), Targin (Orifarm) og Targiniq (Mundipharma).[2]
Dersom legemidlet brukes mer enn ni dager i måneden i over ni måneder, øker risikoen for å utvikle medikamentoverforbrukshodepine (MOH) betydelig. Legemidlet står på WADAs dopingliste og krever Schengen-attest[bør utdypes] ved utenlandsreiser.[2]
I USA har utstrakt bruk av medikamentet ført til rundt en halv million dødsfall siden slutten av 1990-årene.[1]
Norge[rediger | rediger kilde]
Det er godkjent for blå resept ved forhåndsgodkjent refusjon fra HELFO.[2]
I Norge har forbruket av medikamentet har gått fra rundt 6 tusen som fikk det foreskrevet av lege i 2004, til over 60 tusen i 2020. Oksykodon er det dødeligste av lovlige opioder, og i 2019 bidro det (sammen med kodein og morfin) til en tredjedel av overdosedødsfall i Norge, mens heroin kun sto for en femtedel. Medikamentet er primært beregnet på kortvarig bruk. En norsk undersøkelse viste imidlertid at av en gruppe pasienter som begynte å bruke det i 2009, brukte nesten halvparten dem ni år senere, da undersøkelsen ble avsluttet.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Ræder, Johan (27. januar 2023). «oksykodon». Store medisinske leksikon (norsk). Besøkt 30. mars 2023.
- ^ a b c FELLESKATALOGEN. «OxyNorm «Mundipharma» - Felleskatalogen». www.felleskatalogen.no (norsk). Besøkt 30. mars 2023.
- ^ Eva Grinde (13. mai 2021). «Bruk av dødelige amerikanske opioider på fremmarsj i Norge». Dagens Næringsliv. Besøkt 13. mai 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |