Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser er et allment uttrykk som i offentlig språkbruk har en mer avgrenset betydning. Det omhandler da anskaffelser av varer, tjenester, bygg og anlegg eller andre ytelser til stat, kommune og andre med visse bestemte tilknytninger til disse. Etter at Norge gikk med i EØS er det etterhvert kommet et omfattende regelsett for hvordan det offentlige skal foreta sine anskaffelser. Utgangspunktet er EØS-avtalen og direktivene om offentlige anskaffelser, som er gjennomført i norsk rett gjennom lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter for de «klassiske sektorer» og «forsyningssektoren». Regelverket er i hovedtrekk tvingende, men inneholder til dels alternative framgangsmåter for hvordan anskaffelsene skal foretas. De någjeldende forskriftene om offentlige anskaffelser ble gitt den 7. april 2006, med enkelte senere endringer i 2006, og de ble satt ikraft den 1. januar 2007.

Regelverket stiller strenge krav til forberedelse, gjennomføring og avslutning av anskaffelsene, blant annet med omfattende dokumentasjon, spesiell kunngjøring, frister, inngåelse av kontrakt ved avtaledokument og adgang til å klage til den som anskaffer og til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (forkortet til KOFA), samt å angripe beslutninger ved å gå til domstolene. For eksempel skal ytelsene være spesifisert på bestemte måter, det er kvalifikasjonskrav til leverandørene og det skal settes opp tildelingskriterier for valg av anbud eller tilbud.

De tre hovedmetodene, «anskaffelsesprosedyrene», for å anskaffe noe til det offentlige, er anbudskonkurranser med anbud som det er forbudt å forhandle om, konkurranse med forhandlinger og direkte anskaffelse. Hvilken metode det er tillatt å benytte, avhenger stort sett av hvor store beløp anskaffelsen gjelder. Beløpsgrensene for anbudskonkurranser og forhandlede konkurranser, er fastsatt som såkalte terskelverdier («EØS-terskelverdiene»). Kunngjøringspliktige konkurranser skal publiseres i den nasjonale databasen Doffin.

Det har vært og er spesielt omstridt om grensen mellom direkte anskaffelser og andre anskaffelser («den nasjonale terskelverdien») skal være ved kroner 100 000, kroner 200 000, kroner 500 000 eller 1,8 millioner kroner. Leverandørene ønsker lavest mulig beløp mens særlig mindre kommuner ønsker høyere beløp. Forskrift av 7.4.2006 har grensen ved kroner 500 000, med visse særregler for anskaffelser mellom dette beløpet og kroner 100 000.

Konkurransepreget dialog er anskaffelsesprosedyre som kan benyttes ved særlig komplekse prosjekter.^[1]

Terskelverdier[rediger | rediger kilde]

Forskrift	Kunngjøring	Nasjonale bestemmelser
Del III Over terskelverdiene	EØS-kunngjøring
Mellom 1.75 og 51 millioner kroner
Del II Under terskelverdiene	Nasjonal kunngjøring
1 100 000 kroner
Del I Under kunngjøringsgrense	Ingen kunngjøring	Protokoll + erklæringer
		100 000 kroner
		"Fritt fram"

I forskrift om offentlige anskaffelser § 2-2 er terskelverdier for del III forklart: Gjelder kontrakter der den anslåtte verdi overstiger 1,75 millioner kroner eksl. mva. for vare- og tjenestekontrakter og 51 millioner kroner eksl. mva. for bygge- og anleggskontrakter. For statlige myndigheter gjelder imidlertid forskriftens del III for vare- og tjenestekontrakter der den anslåtte verdi overstiger 1.1 million kroner eksl. mva

Anskaffelsesportalen[rediger | rediger kilde]

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) drifter i dag Anskaffelsesportalen, en nettbasert veileder for anskaffelser i offentlig sektor. Veilederen er ment som et hjelpemiddel for virksomheter som ikke har en anskaffelsesstrategi.