Hopp til innhold

Odd-Arne Olsen

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Odd-Arne Olsen
Født7. juni 1947 (78 år)
BeskjeftigelseForsker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserMarie Curie International Reintegration Grant (2009–2013)
Arbeidssted
FagfeltPlantegenetikk, molekylærbiologi, bioteknologi
Kjent for

Odd-Arne Olsen (født 1947) er en norsk plantegenetiker, molekylærbiolog og bioteknolog[1][2] som er professor emeritus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). [3]

Han er kjent for sin forskning på utviklingen av korn-endosperm (frøhvite)[4] [5]og for å ha ledet Norges bidrag til sekvenseringen av et hvetekromosom som del av International Wheat Genome Sequencing Consortium (IWGSC).[6][7]

Tidlig liv og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Olsen studerte genetikk ved Universitetet i Oslo (UiO) og tok senere dr.agric.-graden (doctor agriculturae) ved Norges landbrukshøgskole (NLH, nå NMBU).[8]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Som førsteamanuensis ved UiO tilpasset Olsen og hans forskergruppe genteknologiske metoder for jordbruksvekster. Han ble senere forskningssjef ved Laboratoriet for molekylærbiologi (LMPB) under Bioteknologiprogrammet til Det norske landbruksforskningsrådet. Samarbeid med Danisco A/S resulterte i patenter på transgene poteter.[9]

Han samarbeidet også med Pioneer Hi-Bred International om en genbryter spesifikk for maiskornets celler, og var medoppfinner av LPT2-promotoren.[10]

Fra 2001 til 2006 arbeidet Olsen ved Pioneer Hi-Bred International (DuPont) i Iowa, og fra 2006 til 2008 ved Monsanto i St. Louis.[11]

Han har vært gjesteforsker eller gjesteprofessor ved University of California, Davis, Cornell University,[12] Stanford University[13] og University of Oxford.[14]

I 2008 vendte han tilbake til Norge som professor i genetikk ved NMBU og professor i anvendt bioteknologi ved Høgskolen i Hedmark, der han var med på å utvikle et masterprogram i kommersiell og anvendt bioteknologi.[15] Han gikk av med pensjon i 2023.[16]

Forskning og vitenskapelige bidrag

[rediger | rediger kilde]

Olsens forskning har omfattet utviklingen av korn-endosperm, inkludert genetisk kontroll av aleurone-cellers utvikling, cytoskjelettets rolle i endosperm-morfogenese[17] og identifiseringen av DEK1-genet som et calpain-membranprotein nødvendig for aleurone-differensiering.[18]

I senere arbeider har Olsen bidratt til en bredere forståelse av hvordan korn utvikles, blant annet ved å belyse betydningen av signaler mellom celler, sukkeromsetning og sammenligninger med andre plantearter som Arabidopsis thaliana.[19][20]

Olsen og hans medarbeidere viste at ADP-glukose for stivelsessyntese i bygg-endosperm dannes i cytosol og ikke i amyloplaster, et funn som senere dannet grunnlag for patenter.[21][22][23]

Han ledet også studier som viste den essensielle rollen til DEK1 i flere utviklingsprosesser.[24] Delen av arbeidet var finansiert av Marie Curie International Reintegration Grant (2009–2013)[25].

Olsens forskergruppe ved NMBU bidro til International Wheat Genome Sequencing Consortium gjennom sekvenseringen av hvetekromosom 7B. Olsen ledet også prosjektet «Expanding the technology base for Norwegian wheat breeding; Sequencing wheat chromosome 7B»[26] med deltakelse fra Graminor og flere nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. [27]

Forskningsgruppen brukte det nye referansegenomet til å kartlegge frøbårne allergener og immunoresponsive proteiner på tvers av hvetens 21 kromosomer,[28] belyse opphavet til brødhvete,[29] og karakterisere transkriptomet i hvetens endosperm.[30]

Olsen har vært invitert foredragsholder på nasjonale og internasjonale vitenskapelige møter.[31]

Publikasjoner og bøker

[rediger | rediger kilde]

Olsen var redaktør for boken Endosperm: Developmental and Molecular Biology (Springer, 2007). [32]

I 2024 utga han boken På genjakt etter mer og bedre mat: Førti år i norsk og internasjonal plantebioteknologi (Kolofon Forlag).[33]

Vitenskapsformidling

[rediger | rediger kilde]

Olsen har vært aktiv i vitenskapsformidling og debatt om bioteknologi. Han har skrevet kronikker i Aftenposten [34] [35]og bidratt i programmer på NRK om matproduksjon og bioteknologi. I 2025 lanserte han boken sin på Vitenparken Campus Ås, med fokus på plantebioteknologi. [36]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Odd-Arne Olsen, ResearchGate». 
  2. ^ «Odd-Arne Olsen». scholar.google.com. Besøkt 30. september 2025. 
  3. ^ «Genetikk, evolusjon og bærekraftig planteproduksjon | NMBU | NMBU». www.nmbu.no. Besøkt 2. november 2025. 
  4. ^ Olsen, Odd-Arne (2001). «Endosperm development: Cellularization and cell fate specification». Annual Review of Plant Physiology and Plant Molecular Biology. 52: 233–267. PMID 11337398. doi:10.1146/annurev.arplant.52.1.233. 
  5. ^ Olsen, Odd-Arne (16. januar 2020). «The Modular Control of Cereal Endosperm Development». Trends in Plant Science. 3. 25: 279–290. ISSN 1878-4372. PMID 31956036. doi:10.1016/j.tplants.2019.12.003. 
  6. ^ Marcussen, Thomas (2014). «Ancient hybridizations among the ancestral genomes of bread wheat». Science. 345 (6194): 1250092. PMID 25035499. 
  7. ^ International Wheat Genome Sequencing Consortium (IWGSC) (17. august 2018). «Shifting the limits in wheat research and breeding using a fully annotated reference genome». Science (New York, N.Y.). 6403. 361: eaar7191. ISSN 1095-9203. PMID 30115783. doi:10.1126/science.aar7191. Besøkt 2. november 2025. 
  8. ^ «Folkeopplysning om plantebioteknologiens historie». 
  9. ^ US 5977437, "Transgenic plants or algae expressing an AGP enzyme coupled to a transit peptide" 
  10. ^ US 5525716, "LPT2 promoter having aleurone-tissue specific activity" 
  11. ^ «Prof. Odd-Arne Olsen – seminarbeskrivelse» (PDF). 
  12. ^ «Cornell CALS Plant Breeding». 
  13. ^ «Stanford Biology». 
  14. ^ «Oxford Plant Sciences». 
  15. ^ «Høgskolen i Hedmark». 
  16. ^ «Odd-Arne Olsen, NMBU emeritus». 
  17. ^ Brown, Roy C. (1994). «Endosperm Development in Barley: Microtubule Involvement in the Morphogenetic Pathway». The Plant Cell. 6: 1241–1252. PMID 12244235. 
  18. ^ Lid, Stein Erik (2002). «The defective kernel 1 (dek1) gene required for aleurone cell development in the endosperm of maize grains encodes a membrane protein of the calpain gene superfamily». PNAS. 99 (7): 5460–5465. PMID 11929961. doi:10.1073/pnas.042098799. 
  19. ^ Olsen, Odd-Arne (2004). «Nuclear endosperm development in cereals and Arabidopsis thaliana». The Plant Cell. 16 (Suppl): S214–S227. PMID 15010513. doi:10.1105/tpc.017111. 
  20. ^ Olsen, Odd-Arne (2020). «The modular control of cereal endosperm development». Trends in Plant Science. 25 (3): 279–290. PMID 31956036. doi:10.1016/j.tplants.2019.12.003. 
  21. ^ Thorbjørnsen, Tine (1996). «A single gene encodes two different transcripts for the ADP-glucose pyrophosphorylase small subunit from barley». Biochemical Journal. 313: 149–154. PMID 8546676. 
  22. ^ Doan, Danny (1999). «The allosterically unregulated isoform of ADP-glucose pyrophosphorylase from barley endosperm is the most likely source of ADP-glucose incorporated into starch». Plant Physiology. 121: 965–975. PMID 10557246. 
  23. ^ US 5977437, "Transgenic plants or algae expressing an AGP enzyme coupled to a transit peptide" 
  24. ^ Demko, Viktor (2024). «Regulation of developmental gatekeeping and cell fate transition by the calpain protease DEK1 in Physcomitrium patens». Communications Biology. 7 (1): 261. PMID 38438476. doi:10.1038/s42003-024-05933-z. 
  25. ^ «EU CORDIS – Marie Curie Actions». 
  26. ^ Olsen, Odd-Arne. «Expanding the technology base for Norwegian wheat breeding; Sequencing wheat chromosome 7B». CRISTIN. Besøkt 2. november 2025. 
  27. ^ «Vet mer om hvete | NMBU | NMBU». www.nmbu.no. Besøkt 2. november 2025. 
  28. ^ Juhász, Angéla (2018). «Genome mapping of seed-borne allergens and immunoresponsive proteins in wheat». Science Advances. 4 (8): eaar8602. PMID 30128352. doi:10.1126/sciadv.aar8602. 
  29. ^ Marcussen, Thomas (2014). «Ancient hybridizations among the ancestral genomes of bread wheat». Science. 345 (6194): 1250092. PMID 25035499. 
  30. ^ Pfeifer, Matthias; Kugler, Karl G.; Sandve, Simen R.; Zhan, Bujie; Rudi, Heidi; Hvidsten, Torgeir R.; International Wheat Genome Sequencing Consortium; Mayer, Klaus F. X.; Olsen, Odd-Arne (18. juli 2014). «Genome interplay in the grain transcriptome of hexaploid bread wheat». Science. 6194 (på engelsk). 345. ISSN 0036-8075. doi:10.1126/science.1250091. Besøkt 2. november 2025. 
  31. ^ «Odd-Arne Olsen, Google Scholar». 
  32. ^ Olsen, Odd-Arne (2007). Endosperm Developmental and Molecular Biology. Springer. ISBN 978-3-540-71234-3. 
  33. ^ Olsen, Odd-Arne (2024). På genjakt etter mer og bedre mat. Kolofon. ISBN 9788230026984. 
  34. ^ «Klimaforandring utfordrer norsk brødkornproduksjon». www.aftenposten.no. 27. september 2017. Besøkt 2. november 2025. 
  35. ^ «Gener i hvete som forårsaker cøliaki er kartlagt. Det kan være ett skritt nærmere allergifri hvete.». www.aftenposten.no. 29. august 2018. Besøkt 2. november 2025. 
  36. ^ «Vitenparken: Bokbad med Odd-Arne Olsen». 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Odd-Arne_Olsen&oldid=25434173»